Ukrainas økonomi er i krise, noe som blant annet har skapt frykt for at bankene kan gå tomme for penger. Faren er at folk i panikk tar ut pengene sine fra bankene, som deretter faller sammen.

Sentralbanken innførte fredag derfor en uttaksbegrensning på 15.000 hryvnja, som er Ukrainas valuta, per dag. Beløpet tilsvarer 9.055 kroner.

Regjeringen vil ha hjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF) for å holde økonomien flytende fram til valget i mai. Nøkkelspørsmålet er om de nye makthaverne er mer villige til å godta de harde kravene fra IMF enn forgjengerne var.

— Kan betjene gjelda vår

Ukrainas sentralbanksjef Stepan Kubiv sier landet har nok penger på bok til å betale kreditorene, selv om valutaens svekkelse siden nyttår har gått hardt utover valutareservene.

Neste uke kommer en delegasjon fra IMF til Kiev, og da vil Ukraina be om 90 milliarder kroner i krisehjelp.

Regjeringen må ha solid støtte i befolkningen for å klare å gjennomføre smertefulle reformer, slik IMF krever. Det kan føre til at en hjelpepakke blir utsatt til etter presidentvalget 25. mai.

Situasjonen er imidlertid så prekær at det ikke er sikkert Ukraina kan vente til mai med å få krisehjelp. Myndighetene anslår at de trenger 210 milliarder kroner i krisehjelp de neste to årene.

Håper på snarlig hjelp

Statsminister Arsenij Jatsenjuk sier Ukraina er innstilt på å møte IMFs krav for å få hjelp. Han tror landet vil motta bistand snart. Når det skjer, og situasjonen har stabilisert seg, vil han be sentralbanken om å låne ut penger i stor skala for å få fart på økonomien.

Samtidig ber Vladimir Putin regjeringen fortsette arbeidet med utvikling av handelsavtaler med Ukraina.

Den russiske presidenten ber også regjeringen om å vurdere humanitær bistand til Krim-halvøya og vil innlede samtaler med G8-landene og IMF om krisehjelp til Ukraina.

- I rett retning

Analytiker Deanie Marie Haugaard Jensen ved Nordea Markets sa til NTB torsdag, før sentralbanken begrenset bankuttak, at utviklingen de siste dagene har gått i riktig retning. En ny regjering er på plass, og sentralbanken ser ut til å endre kurs ved å la valutaen flyte mer fritt.

— Ukraina har allerede tatt skritt i riktig retning, men det blir en lang og seig bit for å få rettet opp økonomien, sier hun.

— Risikoen for statskonkurs er fortsatt der. Det er årsaken til at man har skyndet seg med å få på plass en ny regjering som IMF kan samarbeide med om en lånepakke, forklarer hun.

Nordea-analytikeren ser det som overveiende sannsynlig at IMF blant annet vil kreve at Ukraina kutter kraftig i gassubsidiene for å hjelpe landet.

- Politisk kostnad

Seniorforsker Jakub Godzimirski ved NUPI sier reformene blir smertefulle.

— Alle er klar over at landet er på randen av økonomisk sammenbrudd. Men alle er også klar over at en implementering av disse kravene vil ha en politisk kostnad for de nye makthaverne, sa han til NTB torsdag.

Jatsenjuk anklager det avsatte regimet for å ha forsynt seg med flere hundre milliarder kroner fra statskassen og overført store beløp til kontoer i utlandet.

Sveits varsler at landet er rede til å sperre kontoer den avsatte presidenten eventuelt måtte ha i sveitsiske banker.

Østerrike har sperret bankkontoene til 18 ukrainere, som landet mistenker for brudd på menneskerettighetene og korrupsjon.

BLAKK: Statsminister Arsenij Jatsenjuk har anklaget det avsatte regimet for å ha stjålet flere hundre milliarder kroner fra statskassen. Nå vil han ha hjelp fra IMF.
REUTERS