JOHN LINDEBOTTEN

Miljøvernminister Knut Arild Hareide er blant dem som er mest frustrert av alle.

— Men vi gir ikke opp. Klokken 10 fre-dag vil vi vite resultatet av denne konferansen. Fra før vet vi at ting kan utvikle seg raskt når det nærmer seg slutten, sier Hareide til Bergens Tidende.

I går fikk miljøvernministeren ordet både under panelsesjonen på formiddagen og under den avsluttende sesjonen på ettermiddagen. Og det står ikke på Hareide når det gjelder oppfølging og fortsettelse av Kyoto-prosessen.

— Norges posisjon kan oppsummeres i ett punkt: Kyoto-prosessen må følges opp etter 2012, og da må vi sette oss enda strengere utslippsmål enn de vi har i dag, sier miljøvernministeren. Han bar frem dette budskapet med klar og fast røst. Og Hareide høstet klappsalver og anerkjennende blikk og skulderklapp for sitt innlegg.

Håp om seminarer

Det står definitivt ikke på Knut Arild Hareide.

Håpet i går, slik Hareide uttrykte det, var at konferansen i det minste kunne enes om å holde noen seminarer neste år, der utfordringene fremover kunne diskuteres åpent, uten bindinger av noe slag. Dette skulle da legge grunnlaget for neste års klimakonferanse, COP 11, som muligens skal holdes i Canada i desember. Eller kanskje bli det i Bonn.

— Forslaget er fremsatt av Argentina, som føler et ansvar for å få i hvert fall bite lite grann ut av dette møtet. Men USA har vist svært liten interesse. Den uensartede blokken av u-land har forså-vidt sagt seg positiv, men de vil helst benytte seminaret til å se bakover. Hva som er vitsen med det, skjønner ikke jeg, sier Hareide.

Det eneste vi ber om...

Det skjønner heller ikke resten av Eu-ropa. EU-parlamentet i EU-kommisjonen har kranglet mye, men er for en gangs skyld enige.

— Vi er dypt frustrert og skuffet over at USA ikke vil gå inn på tanken om disse seminarene. Vi spør dem jo ikke om å undertegne Kyoto-protokollen. Det eneste vi ber om, er at de deltar i samtaler om hvordan vi skal løse fremtidens klimaproblem. Hvis USA også vil diskutere teknologiløsninger på disse seminarene, så gjerne for oss, sier Karl Heinz Flo-renz, som er formann i miljøkomiteen i Europaparlamentet.

— Men vi vet jo at der er andre holdninger til dette i USA. Vi har kontakt med politikere på regionalt nivå, for eksempel fra California, og de tenker anderledes om dette enn regjeringen i Washington, sier Karl Heinz Flo-renz.

Maksimum 2 grader

EU har formulert som et politisk mål å begrense den globale temperaturøkning- en til maksimalt 2 grader. Innenfor EU har så en del land forsøksvis satt opp nasjonale mål for redusering av klimagass-utslipp: Storbritannia 60 prosent innen 2050. Tyskland 40 prosent innen 2020 og Frankrike 75 prosent innen 2050. USA på sin side nekter konsekvent å binde seg til konkrete mål for reduksjon av klimagassutslipp.

Amerikanerne forsøkte på en presse-briefing i går i skape forståelse for sin posisjon, som går ut på å bekjempe oppvarmingen av klimaet ved hjelp av teknologi alene, men uten å fire en tomme når det gjelder holdninger og livsstil.

— Vi mener at det er altfor tidlig å be-gynne allerede nå å snakke om det som skal skje etter 2012. Nå må vi konsentre-re oss om de utviklingsprogrammer vi har på tosidig basis sammen med andre land, sier Paula Dobriansky, som er USAs delegasjonsleder i Buenos Aires.

KLAR POSISJON: Miljøvernminister Knut Arild Hareide var tydelig da han bar frem Norges holdning på klimakonferansen i Buenos Aires; Etter 2012 må vi sette oss enda strengere mål for klimapolitikken.<br/> <small>FOTO: JOHN LINDEBOTTEN</small>