Det smalt ikke i champagnekorker blant verdens atomdiplomater i går heller, til tross for at det franske nyhetsbyrået AFP siterte en ikke navngitt, «høytstående iransk tjenestemann» på at Russland og Iran var blitt enige om en avtale som «møter alle krav fra verdenssamfunnet, Iran og Det internasjonale atomenergibyrået».

Et kort forhandlingsmøte i Wien mellom iranernes sjefforhandler Ali Larijani og utenriksministerne fra Storbritannia, Tyskland og Frankrike var tidligere på dagen avsluttet uten resultater.

— Tiden er i ferd med å renne fra oss, sa en bekymret utenriksminister Frank-Walter Steinmeier fra Tyskland.

Snart sa også russernes utenriksminister Sergej Lavrov at han ikke kjente til noen avtale med iranerne. Og uansett: Det er ikke Russland og Iran som bestemmer. En avtale må godtas av hele det internasjonale samfunnet, med USA og EU som de mest fordringsfulle.

Pistolen mangler

Dermed er det lite nytt som ligger på bordet når styret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), der Norge er ett av styremedlemmene, møtes til uken.

De skal diskutere en fersk rapport fra byråets generaldirektør Mohamed ElBaradei om Irans atomprogram. Hovedbudskapet i rapporten skal være todelt, ifølge dem som har lest den:

  • Iranerne har ikke fulgt opp alle påleggene de har fått, og det er en rekke ubesvarte spørsmål om hva de faktisk driver med, til tross for flere år med internasjonale inspeksjoner.
  • Det er ikke funnet klare beviser for at iranerne i realiteten prøver å utvikle kjernefysiske våpen. «Den rykende pistolen» mangler. Men det kan heller ikke slås fast at programmet kun har sivil, lovlig kjernekraft som mål.

Holder hardt på uran-rett

— Det er helt åpenbart at iranerne ikke har gjort alt det de tidligere er blitt bedt om av IAEA-styret, sier Ole Reistad, seksjonssjef i Statens strålevern og en av dem som møter i IAEA-styret for Norge.

Iran har blant annet redusert atominspektørenes fullmakter, og dermed vanskeliggjort kontrollarbeidet.

De har heller ikke gått med på å avslutte all anriking av uran på iransk jord.

Iranerne avviser ikke helt å la det meste av anrikningen skje i Russland, men holder hardt på retten til også selv å drive forskning og et pilotprosjekt.

Anriket uran i tilstrekkelige mengder er blant hovedingrediensene i en atombombe.

Ikke sanksjoner - ennå

Uansett hva IAEA-styret til slutt sier om ElBaradeis rapport - kanskje nøyer de seg med en diskusjon og ingen vedtak - går den videre til FNs sikkerhetsråd. Det bestemte IAEA-styret på forrige møte i februar, etter mye tautrekking.

Ifølge diplomatiske kilder ivrer USA for å få saken raskt opp til behandling i Sikkerhetsrådet; kanskje allerede på et møte 15. mars.

Det er ikke ventet at det alt der vil bli foreslått sanksjoner mot Iran. Et slik forslag ville uansett ikke kunnet regne med støtte fra vetomaktene Russland og Kina, som begge står på ganske god fot med Iran.

Det blir regnet som mer sannsynlig at Iran i første omgang vil få beskjed om å føye seg etter IAEAs krav. En slik refs fra Sikkerhetsrådet vil i seg selv være en kraftig ydmykelse. Dersom Iran da ikke bøyer av, har rådet sterkere lut i bakhånd: Vedtak om sanksjoner, og i ytterste fall: Grønt lys for krig.

— Det vil ta tid før det eventuelt kommer til sanksjoner. Kanskje et års tid, sier en kilde som kjenner prosessen godt.