JAN LUND

Dublin

Etter årelange forhandlinger kunne EU i forrige uke presentere ti nye potensielle medlemmer av unionen. Men fokus skiftet raskt fra Øst-Europa til et av de eldre og minste medlemmene av det europeiske fellesskapet.

For en sjelden gangs skyld er Irland og irsk politikk i fokus. I morgen kan tre millioner irer legge en bombe under EU-utvidelsen. Den grønne øyen er ellers mest kjent for sine puber, sine kunstnere, sitt landbruk — og i hvert fall ikke for sine politikere.

Neppe mange vet at Irlands politiske leder heter Bertie Ahern og at Bertie ikke er et kvinnenavn. Eller at en irsk statsminister er en «Taoiseach» (uttales: Tisjok), at parlamentet kalles Oireachtas og at Underhuset heter Dàil.

Stabilitet og forutsigbarhet har vært irske nøkkelbegrep i trekvart århundres løpende frigjøringsprosess fra britisk innflytelse.

Men i mai i fjor skjedde det uventete. Til alles overraskelse stemte irene nei til Nice-traktaten. Irland var det eneste EU-landet der regjeringen vurderte at det ble avgitt så mye nasjonal suverenitet at en avstemning var nødvendig. Alle andre steder ble endringene oppfattet som marginale.

Ingen politisk bombe har rammet nasjonen og EU så uventet som denne.

Sett fra Europa har Irland ligget godt gjemt i britenes bakgård. Det er en tendens til å overse at Irland er et gammelt folk, men en ung nasjon.

Selvstendig i 1921 etter 800 års blodig krig, borgerkrig og engelsk undertrykkelse. Ut av Commonwealth i 1949, inn i EU i 1972 og avståelse av det territoriale krav på Nord-Irland i 1998. Viktige merkepæler i frigjørings- og modningsprosessen.

EU var også det fattige Irlands store sjanse til å få finansiert utviklingen til et moderne samfunn. Ingen nasjon har utnyttet mulighetene så godt.

Subsidier og investeringer har veltet inn og alle milliardene er brukt effektivt og med omtanke. På rekordtid har Irland hektet seg på resten av EU. Vekstratene har i mange år hørt til de høyeste i den industrialiserte verden og har gitt Irland tilnavnet «Den keltiske tiger» - med referanse til de østasiatiske tigerøkonomiene.

I de siste ni årene har Irland prestert EUs største vekst, og selv om statens finanser er en aning stresset for øyeblikket, vil bare en amerikansk kollaps for alvor bremse fremdriften.

EU som begrep har vært tett forbundet med denne utviklingen, og har alltid hatt en positiv klang i landet. Det er ikke i Cork, Galway eller Limerick at EU får skylden for all det som er ille fra avskaffelsen av krumme agurker til klimaforandringer.

Irland er EUs lille positive duks, og det skyldes ikke bare folkeavstemningen at de nye kandidatene i en felleserklæring hyllet Irland som et forbilde.

Irene har vist hvordan et fattig land kan bruke EU-modellen som ekspressheis opp nasjonenes sosiale rangstige.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende