— Hallo? Er det den norske journalisten? Vi hører du er interessert i fredsarrangementer. Vi har en sang- og andaktsaksjon mot krig i Irak i Mönchengladbach i kveld. Vil du komme?

Noen glimt fra et Tyskland på fredsstien:

POTSDAM, 11. mars: 150 medlemmer av ver.di, en stor fagforening for tjenesteytende næringer, er samlet til todagerskonferanse under tittelen: «Nei til krig i Irak, krig er ingen løsning!».

Professorer og politikere på høyt nivå foredrar at oljen er den egentlige grunnen til krigen, om den humanitære situasjonen som truer. Fagforeningsfolket deltar ivrig på gruppearbeid, tross klam inneluft.

— Når USA vil ta fra Irak og Nord-Korea atomvåpen, er det for lettere å kunne herse med dem, forklarer en professor.

BRAUNSCHWEIG, 11. mars: I portalen på bydelskirken St. Pauli synger 17 mennesker. De er samlet rundt et kors av telys. I døren ut mot den grå og våte ettermiddagen lyser et kors til. Menighetspedagog Volker Hartz spiller gitar.

«Moder Jord gråter bittert/når menneskene fører krig./Hun vil sterke, svake, syke/bære, trøste og fortelle/om freden».

Det klinger bedre på tysk. Stillhet avløser sangen, så en liten andakt, deretter sang og stillhet igjen. Så snakker de om situasjonen i Irak-krisen og informerer hverandre om andre antikrigsaksjoner på gang. Rutinen er innarbeidet. Denne «Mahnwache» har pågått hver dag kl 18.00 siden 27. januar.

Vi to fra Bergens Tidende synes å være en kjærkommen variasjon. Vi får flere spørsmål enn vi kan svare godt på: - Hvordan ser dere i Norge på krigen?

— Vi er bare en av fire organisasjoner her i byen med jevnlige aksjoner. Vi er den evangeliske fløyen i kampen mot krig i Irak, sier Volker Hartz.

Wanda Paulmann (89) er ofte på plass i St. Pauli kirke:

— Min mann falt i kamp i 1943. Jeg er her for å minnes ham, samtidig som jeg vil gjøre litt mot at det skal bli flere kriger. Braunschweig ble jevnet med jorden under annen verdenskrig, som så mange andre byer her i landet. Tyskerne har lidd. Det er derfor vi er så sterkt mot mer krig, sier Paulmann.

ESSEN, 12. mars: Utenfor Grillo-Theater, der for øvrig «Elling» nå spilles, deler to FN-soldater ut løpesedler. De er statister ved teateret og inviterer folk inn til den daglige begivenheten i foajeen.

Der leser byens skuespillere hver dag pasifistiske dikt. Tidspunktet - fem på tolv - er naturligvis ikke tilfeldig valgt. I dag leser Wolfram Boelzle dikt av Kurt Tuchovsky:

«Stor seier!/Seier i Albania og seier i Flandern!/Og de som døde var de andre, de andre, de andre».

Rundt 40 mennesker lytter i 20 minutter. Det har de hatt anledning til seks dager i uken siden 17. februar.

— Hvis jeg ikke kommer hver dag, blir vi jo en mindre, så jeg kommer hver dag, forteller en av få eldre i forsamlingen, Gerd Burggraef.

— Vi er de små menneskene som kanskje likevel forandrer verden, sier han.

Stafetten «Fem på tolv» fortsetter på ubestemt tid.

— Ved teateret syntes vi at vi måtte gjøre noe mot krigen, og løsningen ble å lese pasifistiske dikt med litterære kvaliteter, sier skuespiller Wolfram Boelzle.

— Diskuterte dere noen gang det politiske grunnlaget for aksjonen?

— Hva mener du, spør Boelzle.

— Diskuterte dere om trusselen om krig kunne være nødvendig for å få Saddam Hussein til å ruste ned?

— Julia! Diskuterte vi noen gang om krigen kunne være riktig?

Aksjonskoordinator Julia Reich sier nei.

— Nei, pasifismen ligger i sjelen vår her på teateret. Jeg tror dessuten at amerikanerne vil gå til krig for å drepe Saddam Hussein uansett hva Irak gjør, sier Wolfram Boelzle til Bergens Tidende.

— Hvordan er folkemeningen om krig i Norge, forresten, spør også han.

SIEBENLEHN, 12. mars: Det vil si, vi ringer til Siebenlehn i det tidligere DDR, til Lederett GmbH, et lite selskap som eksporterer lærprodukter.

Tross stikkprøver, har vi nemlig ikke funnet tyskere som mener krigen kan være rettferdig. Hvis USA gjør alvor av tankene om å trekke baser ut av Tyskland, kan det gå hardt ut over en del lokalsamfunn, ikke minst i Rhindalen der Essen ligger. Mange tyskere har interesse av et bedre forhold mellom Tyskland og USA, men de er lite synlige.

Så har vi faren for handelsboikott. Den ble realitet for Lederett GmbH. Men:

— Nei, dere kan ikke komme på besøk. Vårt firma vil ikke ha mer oppmerksomhet om denne saken, heller ikke i norske medier, sier styreformann Ronald Gräf.

Selskapet hans ble verdensberømt denne uken fordi et amerikansk selskap erklærte at det ikke lenger vil importere Lederetts produkter. Årsaken er kort og greit at Tyskland har stilt seg i opposisjon til USA i Irak-konflikten.

Lederetts direktør reagerte med å sende et brev til kansler Gerhard Schröder og ba ham endre Irak-politikken av hensyn til næringslivet. Dette siste kan ha fått styreformann Gräf til å skalke lukene.

BERLIN. 13. mars: Det er ikke bare store demonstrasjoner mot krig i metropolen. Noen er også små. Minnesmerket «Berlin dankt Frankreich» - Berlin takker Frankrike - frister normalt en anonym tilværelse ved en motorvei nær flyplassen Tegel. Men Reinickendorf lokallag av PDS, partiet som etterfulgte det østtyske kommunistpartiet, oppdaget skulpturens dagsaktuelle potensial.

— Denne delen av Berlin ble okkupert av Frankrike etter freden i 1945. Soldatene holdt til i kasernen bak her. Nå er landet vår allierte kampen mot krig. Frankrike har også lovet å bruke veto i FN. Og da tenkte vi, hva er mer naturlig?

PDS-medlem Marion Lubina forteller ivrig, mens bilene freser forbi. De eneste som dukker opp, foruten PDS' egne ti utkalte, er politiet som lurer på om partiet har demonstrasjonstillatelse.

Oppmøtet tar ikke motet fra Marion.

— Nei, dette er en lokal markering. På lørdag skal vi ha en stor i hele byen igjen. En lyskjede gjennom alle sentrale bydeler, stråler hun. Før også hun spør om hvordan vi ser på krigsfaren i Norge.

MISTET MANNEN I KRIG: 89-årige Wanda Paulmann minnes sin mann som falt under siste verdenskrig, samtidig som hun protesterer mot en ny krig i Irak. - Tyskerne har lidd. Derfor er vi så sterkt mot nye kriger, sier hun.<br/>Foto: GORM K. GAARE