Nesten 100 prosent. Hadde det ikke vært for nyhetstjenesten på mobiltelefonen som skal varsle meg om de store begivenheter.

Til dem hører fotball.

På linje med fly som krasjes inn i skyskrapere i New York City og selvmordsbombere i Jerusalem.

Så jeg vet at i går ble det 2-2 mellom Hjemme og Borte.

Men jeg er ikke i en basketballfri sone.

Og de som måtte fortvile over fo t balldekningen i norske medier, vil a n takelig ta sin død om de konfronteres med basketballdekningen på denne s i den av A t lanterhavet.

Jeg kom hit den kvelden Detroit Pistons spilte den avgjørende kampen mot LA Lakers om hvem som var best i å løpe, hoppe og få en ball gjennom en jernring med nett under oppe på veggen.

Gatene lå øde. Det var som Torgalmenningen før kl. 12 en Langfredag formiddag. Til gjengjeld var barer og restauranter fullstappet med gjester som fulgte ballens gang og jublet/fortvilte alt etter hvordan «deres» lag gjorde det.

Maten ble nesten kald fra kjøkkenet til bordet mitt fordi kelneren måtte ha med seg «alt» fra fjernsynsskjermen.

For dem som fortviler over å måtte følge hvert stavtak på 50 km langrenn på ski eller 10.000 meter skøyter runde for runde på norske fjernsynsskjermer, er det muligens en trøst å vite at denne helgen har det vært golf på direkten i alle kanaler tre hele dager til ende. Og — opptak av kvalifisering i et eller annet billøp med etterfølgende finaler og baseball - denne sett med norsk øyne forunderlige slå-ball-sporten som kan få selv sindige amerikanere til nesten å gå av skaftet - både i proff- og collegeseriene.

For ikke å gi de skrivende kolleger i sportsredaksjonene noen ideer, skal jeg ikke nevne alle de mulighetene som finnes for å lage statistikk. Toppscorerlisten og listen med røde og gule kort i norsk fotball er til sammenlikning på steinaldernivå. Og skulle noen finne på å lage en ranking for målgivende pasninger ville også det være elementært.

Tenk deg statistikker over hvor mange ganger en spiller hadde bo m met på ballen, vellykkete og mislykk e te frispark, kjefting på dommeren, a n tall løpte meter med og uten ball i forhold til antall spilte kamper.

Her setter ikke fantasien noen grenser ...

For øvrig befinner jeg meg i noe som for både helseminister Dagfinn Høybråten og innbarkete røykere må fortone seg som paradis.

Sittende på en uteservering for å nyte sommervarmen, skulle jeg tenne snadden:

— Beklager, men loven bestemmer at De ikke kan røyke her, sa kelneren.

??????

— Men De kan gå i baren. Skal jeg ta kaffen inn?

Etter hvert har jeg funnet at denne røykeloven praktiseres på så mange måter, og at de samme regler ikke gjelder fra restaurant til restaurant.

Men slik må det vel være i landet som har påtatt seg å være frihetens forsvarer...