Alle forhold tatt i betraktning, få norske liv har gått tapt i de fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner det norske forsvaret har deltatt i.

Og kanskje har forfatteren Aslak Nore rett i at «Gud er norsk» når han kaller sin bok akkurat det. Her omtaler han norske militære operasjoner fra Tysklandsbrigaden til dagens oppdrag for å stabilisere Afghanistan.

KAMPENE de norske styrkene har vært involvert i tidligere denne uken, omtales som de mest krigsliknende de norske fredsmakerne har vært inne i siden annen verdenskrig.

Og det mest overraskende, om vi skal holde oss til uttalelser fra en av forsvarets talsmenn, var hvor velorganiserte de afghanske Taliban-styrkene med støtte fra opprørssoldater var.

Nettopp dette bør de som har gått rundt og lallet seg inn i en forestilling om at det er så mye tryggere i nord, legge seg på hjertet. At selv om det har vært mye mer intenst i sør, så er aktiviteten i ferd med å flytte seg nordover.

HVORFOR ER VI så i Afghanistan?

Av samme grunn som Norge har deltatt i fredsopprettende operasjoner siden Balkan-krigene, og før det i fredsbevarende operasjoner.

Vi er en del av et internasjonalt fellesskap, der vi gjensidig er avhengige av hverandre.

Afghanistan er i dag den fremste frontlinjen i kampen mot terror. Og siden det tilfeldigvis henger sammen, men ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre, det er også en av de fremste frontlinjene i kampen mot narkotika.

Men kampen mot terror er viktigst. Dessuten har de norske soldatene et viktig oppdrag i å beskytte Karzai-regjeringen og dens forsøk på å bygge et demokratisk Afghanistan.

Et demokratisk Afghanistan ses som en garantist for en mer stabil verden.

SLIK SETT ILLUSTRERER det som nå skjer i Afghanistan debatten som har startet etter presentasjonen av Forsvarssjefens forsvarsstudie.

Hvilket forsvar skal vi ha?

Er det er forsvar bygd på modellen fra Den kalde krigen, der frontlinjen gikk så å si i fjæresteinene langs norskekysten eller på Finnmarksvidda et sted?

Og der vi i en gitt situasjon skal holde «fortet» til hjelpen kommer utenfra?

Eller er det et forsvar som kan delta i internasjonale operasjoner i brennpunkter som truer vår egen sikkerhet, selv om det kan oppfattes meningsløst og uforståelig?

NORSKEUNGDOMMER, knapt ferdige med førstegangstjenesten, utsettes for større risikoer i oppdrag for norsk stabilitet enn det størsteparten av de politikere som skal sørge for soldatenes rammebetingelser, kunne drømme om.

Og det finnes knapt noe alternativ. Om man da ikke stiller seg utenfor, og sier at norske soldater ikke skal operere utenlands.