Resultatene fra en rekke flamske kommuner viser at partiet har hatt fremgang i Flandern. Men i Belgias nest største by Antwerpen ser det ut til at partiet har nådd toppen, ifølge analytikere. Partiet fikk 33,5 prosent av stemmene, mot 33 prosent i 2000. Det ble likevel slått av sosialistpartiet SPA, som under ledelse av den populære ordføreren Patrick Janssens fikk over 35 prosent av stemmene.

Patrick Janssens får dermed fortsette i jobben, i spissen for en koalisjon av partier som er gått sammen for å hindre at det flamsknasjonalistiske Vlaams Belang kommer i maktposisjon.

Meningsmålinger før valget tydet på at Vlaams Belang kunne få mellom 34 og 38 prosent av stemmene i Antwerpen.

Jevn fremgang

Vlaams Belangs sterke stilling i det flamsktalende Flandern er ikke noe nytt fenomen. Partiet, som er en videreføring av det tidligere partiet Vlaams Blok, har hatt en jevn framgang på 1980— og 1990-tallet. I dag antas det å ha en oppslutning på rundt 25 prosent i Flandern.

Partiet, med sin frontfigur Filip Dewinter, har som mål å stanse innvandring til Flandern, og krever at utlendinger som bor der skal lære seg flamsk og godta vestlige verdier, eller vende hjem.

Partiet mener også at islam ikke lenger bør anerkjennes som religion, fordi det hevder islam ikke er europeisk og ikke respekterer vestlige verdier.

Motstandere av Vlaams Belang beskylder partiet for å nøre opp under fremmedfrykt og rasisme.

Splittet Belgia

Foruten kritikk av innvandring, står en hard linje overfor kriminalitet og ikke minst et sterkt forsvar av flamsk og Flandern fram som viktige grunner til oppslutningen om Vlaams Belang.

Den flamske nasjonalismen lever i beste velgående, og de vedvarende gnisningene mellom Flandern og den fransktalende regionen Vallonia sør i landet har også preget lokalvalget

PETER MAENHOUDT