Israelske og palestinske sikkerhetsstyrker leter sammen for å finne en israelsk drosjesjåfør som har vært savnet siden 11. juni. Ingen har til nå kunnet gi noen forklaring på forsvinningen, men det er antatt at drosjesjåføren, som var på vei fra Tel Aviv til Jerusalem, er kidnappet av en militant palestinsk gruppe. Palestinske myndigheter mener at dersom de kan bidra til at sjåføren blir funnet og satt fri, fortrinnsvis uskadd, vil dette bidra til å gjenoppbygge tilliten mellom israelere og palestinere.

MENS LETINGEN PÅGÅR trekker en 23-åring fra Øst-Jerusalem kniv på strandpromenaden i Tel Aviv. Han stikker ned tre personer, en av dem døde. Dette var det første terrorangrepet fra palestinere etter den tre måneder lange våpenhvilen som ble erklært 29. juni.

Gjerningsmannen har sagt at han tilhører al-Aksa martyrenes brigade, en militant gruppering med bånd til Yasser Arafats al-Fatah.

Våpenhvilen er første fase i gjennomføringen av «Veikartet».

Al-Aksa har forpliktet seg til en seks måneders våpenhvile, mens Hamas og Islamsk jihad har lovet å avstå fra angrep mot israelere i tre måneder.

Spørsmålet er hvordan israelske myndigheter vil reagere på knivdrapet i Tel Aviv. Kan det bli den lille tuen som velter fredsprosessen før den egentlig er kommet skikkelig i gang?

Et annet og viktig spørsmål som stilles, er hvorfor Hamas — kanskje selve hoveddrivkraften i den 33 måneder lange intifadaen og erklært hovedmotstander av fredsprosessen mellom israelere og palestinere - har gått med på våpenhvilen. Hamas holder fast på at Israel må «utslettes», og lederne har fortsatt med å ta avstand fra «Veikartet». Er det fordi Hamas har behov for å omgruppere og gjenoppbygge etter at flere arabiske land har redusert sin økonomiske støtte til organisasjonen?

Eller er våpenhvilen et strategisk trekk, bygd på en realistisk vurdering av hva organisasjonen kan oppnå? At Hamas har erkjent at dersom organisasjonen skal ha innflytelse i fredsprosessen og være en motvekt til de palestinske selvstyremyndighetene (PA), så må organisasjonen følge etablerte spilleregler og sitte ved bordet. Da kan man ikke samtidig utføre terrorangrep.

STATSMINISTER ARIEL SHARON vil i dag helt sikkert fortelle Kjell Magne Bondevik at Israel er rede til å sette fri fengslede medlemmer av Hamas og Islamsk jihad. Men ikke fanger «med blod på hendene», slik han sa det til Storbritannias statsminister Tony Blair. Med det mente han høyst sannsynlig medlemmer av de to organisasjonene som har vært involvert i terrorangrep mot israelere.

Israel holder i dag over 6000 palestinere fengslet. Mesteparten av disse har vært stilt for retten og er dømt for terrorhandlinger, selv om noen også holdes i varetekt under unntakslover.

Sharon og andre israelske talsmenn har antydet at det ikke blir aktuelt å sette fri mer enn 300-400, ca. fem prosent, av dem som sitter fengslet, mens den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas har sagt at også medlemmer av Hamas og Islamsk jihad må settes fri. Og PA rykket ut og sa at tallet på løslatelser må økes.

Etter en kraftig intern krangel i PA og i al-Fatahs revolusjonære råd truet statsminister Abbas med å gå av. Noe som ikke ble akseptert. Uoverensstemmelsene, der Yasser Arafat var sterkt involvert, førte også til at statsminister Abbas avlyste et planlagt møte med Ariel Sharon i forrige uke.

DET VAR EN SERIE tosidige møter om «Veikartet» i forrige uke, men selv beskjedne resultater ble fullstendig overskygget av krangelen om løslatelsen av fangene. Og den palestinske informasjonsministeren Nabil Amr har gjort det klart at dette er et spørsmål som vil ta tid før det finner sin løsning.

Så langt skal den største fremgangen i dialogen være at den palestinske selvstyremyndigheten har tatt initiativet til å male over slagord fra Hamas og Islamsk jihad på husvegger i Gaza.

Den saken får statsminister Kjell Magne Bondevik anledning til å snakke med palestinernes statsminister Abbas. I går kveld røpet nemlig Bondevik at også Abbas kommer til Norge - i slutten av august. I går kveld hadde de to telefonisk kontakt for at Bondevik skulle bli oppdatert før dagens samtale med Sharon.

Statsminister Bondevik sier at Norge fortsatt har en viss rolle å spille i Midtøsten, selv om den ikke skal overdrives. Kanskje kan det viktigste bidraget akkurat nå være at han får sin første gjest, Sharon, til å klargjøre sine til dels sterkt sprikende holdninger til «Veikartet» og målene for dette.

Det kan nemlig trenges om fredsprosessen skal bli mer konkret.

I LENKER: Palestinske jenter demonstrerte i Nablus på Vestbredden i går mot at Israel fremdeles holder palestinere fengslet.<p/> FOTO: REUTERS