Unisone skulderklapp og grenseløst skryt til tross: Kofi Annan har flere lik i lasten. Men ingen trenger minne ham på at fatale feilvurderinger har kostet tusenvis av liv. Det er Annan smertelig klar over selv.

FNs største fiasko

Våren 1994 var Annan leder for FNs fredsbevarende operasjoner. General Romeo Dallaire, som hadde ansvaret for FN-styrkene i Rwanda, advarte i et desperat ilbrev Annan om det planlagte massemordet i det afrikanske landet. Den nåværende FN-sjefen grep ikke inn. Tvert imot: Etter at ti FN-soldater ble drept av hutu-styrker, kom ordren om at verdensorganisasjonen skulle trekke seg ut av Rwanda.

Dermed ble tutsier slaktet ned for fote, mens FN-soldatene pakket sammen og forlot landet. Først noen uker etterpå gikk alvoret opp for FN-ledelsen i New York. Da var det for sent. Rundt 800 000 tutsier ble drept. Et av tidenes verste folkemord, og FNs største fiasko.

— Annans rolle under blodbadet i Rwanda er ikke ærefull. Han er selv smertelig klar over den fatale feilvurderingen, sier Ofstad, som er forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.

I ettertid har Annan bedt de gjenlevende rwanderne om unnskyldning. En FN-rapport, bestilt av Annan selv, fastslår at fredsprisvinneren sovnet i timen.

Massakre nummer to

Srebrenica-massakren året etter er en annen plett på Annans rulleblad. FN hadde erklært byen som en «sikker sone», men FN-soldater ble stående som passive og maktesløse tilskuere da bosnisk-serbiske styrker massakrerte 8000 muslimer. Også da satt Kofi Annan som øverst ansvarlig for FNs fredsbevarende styrker.

— En forferdelig katastrofe og forferdelig nedverdigende FN, sier CMI-direktør Ofstad.

- Fortjent, men kjedelig

Arve Ofstad har selv jobbet for FN, samtidig som han har forsket på verdensorganisasjonen. Han understreker at prisen er høyst fortjent.

— Gledelig og fortjent, men litt kjedelig. Nobelkomiteen har «safet», antakeligvis siden årets utdeling er et 100-årsjubileum, sier Ofstad.

— Det er verdt å merke seg at prisen går til hele FN-organisasjonen. Dette under-streker bredden, noe som kan gi FN et løft, legger forskningsdi-rektøren til.

Håpet på paven

Selv hadde Ofstad to andre favoritter: Paven eller pakistanske kvinnesaksforkjempere.

— Paven fortjener prisen for sitt arbeid på tvers av religioner og trosretninger. Den omfattende reisevirksomheten i ortodokse land er imponerende i hans alder. En fredspris til en religiøs leder er selvsagt kontroversielt, men tidligere har jo Dalai Lama blitt hedret, påpeker han.

— Pakistanske kvinnesaksforkjempere ville også vært et mo-dig valg av Nobelkomiteen. Særlig med tanke på fokuset som nå er rettet mot islam, leg-ger forskningsdirektøren til.