_bak nyhetene

LASSE ELLEGAARD, KAIRO_

Etter 16 måneders rungende taushet er den israelske fredsfløyen i ferd med å finne tilbake målet. Forleden stilte omkring 500 israelere seg opp ved forsvarsdepartementet i Tel Aviv, og skrek. Ikke mot Ariel Sharon, den erklærte hauken og statsminister, men mot Shimon Peres, den erklærte duen og Israels utenriksminister. Demonstrantene beskyldte Peres for å agere «fikenblad» og «tåkeslør» for Sharons politikk, og krevde hans omgående avgang.

EN AV ISRAELS MEST leste politiske kommentatorer, Gideon Levy, som skriver i den liberale avisen Ha'aretz, og som dessuten har en fortid som rådgiver for Peres gjennom fire år, skrev i sin kommentar: «Shimon – den regjeringen du er medlem av, er en forbrytersk regjering».

Samme dag brakte de store avisene et åpent brev fra 53 reserveoffiserer. Alle har kamperfaring fra «første rekke», som elitestyrkene kalles. I brevet skrev de at de er rede til «å gjøre tjeneste ved ethvert oppdrag som har til formål å forsvare staten Israel». Problemet er at de ikke mener at oppdrag i de okkuperte områdene og i selvstyreområdene har det minste å gjøre med «å forsvare staten Israel».

BÅDE DEMONSTRASJONEN i Tel Aviv, Gideon Levys usminkede kritikk av Shimon Peres og offiserenes åpne brev har vakt voldsom oppsikt i Israel. Sharons regjering har nemlig i det store og hele nytt nesten total støtte siden den ble dannet etter hans overbevisende valgseier. Israelerne har vært av den oppfatning at Yasser Arafat og kretsen omkring ham forspilte en gyllen mulighet for en fredsavtale da de i Camp David sa nei til Ehud Baraks tilbud om deling av Jerusalem og 91 prosent tilbakelevering av de okkuperte områdene. At det siden er kommet frem at den «gylne muligheten» ikke var så skinnende likevel, har hittil ikke forstyrret den israelske offentlighetens tro på at Arafat var skurken i dramaet.

ISRAELERE FLEST har ment at han antente den pågående intifadaen som en del av sin politiske strategi, selv om lunten var ingen ringere enn den daværende opposisjonslederen Ariel Sharon. Hans «spasertur» på Tempelhøyden 28. september 2000, som utløste urolighetene, var en bevisst provokasjon, som hadde til formål å sikre at forhandlingsprosessen etter Camp David ble sendt helt ut i det politiske mørke. Siden er mer enn 1000 mennesker – barn, unge og eldre – drept i en spiral av terror og motterror, som den siste uken igjen er trappet opp.

Det er denne siste opptrappingen som har fått den i 16 måneder lammede fredsfløyen på banen igjen. Den begynte med Israels «målrettede snikmord» på den palestinske aktivisten, Raed Karmi, i byen Tulkarem – en aksjon som selv Israels viseforsvarsminister, Dalia Rabin-Philosoff (datter av den drepte statsminister Yitzhak Rabin) kalte for «dårlig timing».

ANALYTIKERE I ISRAELS tre største aviser er noenlunde enige om at Sharon sitter trygt. Sharon vil unngå at Israel kommer i en situasjon der forhandling om en fredsavtale er uunngåelig. Da vil hans brede regjering bryte sammen. Det vil igjen bane veien for Benjamin Netanyahu, som står klar i kulissene for å overta så vel Likud-partiet som statsministerstillingen han hadde i perioden 1996-99.

Egoistiske politiske hensyn har ført til at Sharon saboterer alle Arafats forsøk på å skape en plattform der det kan forhandles. Dette står omsider klart for offentligheten i Israel, og i Arbeiderpartiet knurres det stadig mer høylytt i takt med at fredsbevegelsen igjen viser livstegn. Jyllands-Posten/Bergens Tidende

FØRSTE KVINNE: Moren til den første kvinnelige selvmordsaksjonisten noensinne, Wafa Idris (28), viser frem et studentbilde av datteren. Bomben drepte søndag en 80 år gammel israeler og skadet minst 50 personer i Jerusalem. FOTO: AMMAR AWAD, REUTERS