Einar Aarre

er nyhetsleder i BT

For en som er vant med at REMA 1000 holder åpent fra ni om morgenen til 22 om kvelden, restauranter som serverer varm mat fra tidlig formiddag til langt på natt, og der engelsk er det andre morsmål, er et møte med Frankrike nærmest et møte med den siste sovjetstat.

I hvert fall hvis man beveger seg utenfor Paris.

Strenge spisetider på restauranter, åpnings— og lukketider i butikkene som man aldri helt blir klok på, og ren flaks om du støter på en engelskspråklig sjel som kan hjelpe med kartlesningen.

Det blir nesten en lettelse å oppdage at en av bestselgerne i sommervarmen er en bok som, blant mye annet, tar et oppgjør med franske arbeidstider og en innadvendt holdning som gjør at Frankrike sakker akterut i Europa.

Nicolas Sarkozys «Vitnesbyrd» slår for tiden knockout på alle andre sakprosabøker i franske bokhandler. Den trykkes allerede i sitt femte opplag, bare tre uker etter at den ble lansert.

Passert av engelskmenn

Sarkozy er i dag innenriksminister og leder for det konservative regjeringspartiet UMP. Hovedgrunnen til all oppmerksomheten er likevel at han regnes som den antatt heteste kandidaten til å vinne presidentvalget i Frankrike neste vår.

Den 281 sider tykke boken er personlig skrevet, der han omtaler ekteskapsproblemer med sin høyprofilerte kone, og forsøker å forklare hvem han er og hvordan han arbeider.

Men den inneholder også politikk.

— Vi må begynne å spørre oss selv hvorfor engelskmennene nå kjøper opp hus i Dordogne og andre regioner. Svaret er rett og slett at britene har et BNP som er 10 prosent høyere enn vårt, og at velstanden i England er høyere enn i Frankrike, skriver Sarkozy.

Ingen hyggelig sommerlektyre verken på stranden i Nice, eller på en skyggefull terrasse i Provance. Men en vurdering som britiske aviser vet å viderebringe.

Respekten for arbeid

Sarkozy mener franskmennene har gjort en stor feil ved å undergrave respekten for å arbeide.

— Når folk i arbeid ikke har et bedre liv enn de som ikke arbeider, hvorfor skal en da stå opp om morgenen? er det retoriske spørsmål.

Han mener franskmennene gjorde en stor feil ved å innføre 35 timers arbeidsuke.

Sarkozy ble i vår godt kjent for håndteringen av de voldsomme opptøyene i de parisiske forstedene mot liberalisering av de franske arbeidslovene. Hans kommentar om at han ville «renske gatene for pakket med høytrykksspyler» bidro aldri til å roe gemyttene.

Han oppfordrer leserne til å løfte hodet opp av sanden, akseptere at Frankrike er på vikende front og omfavne markedsøkonomien som veien ut av hengemyren.

— Jeg tror at det dypt i det franske samfunnet finnes et stort ønske om gjenoppbygging - av arbeid, respekt for autoriteter, familien og ansvar for enkeltmennesket, mener Sarkozy.

Sarkozy er overbevist om at franskmenn må slutte å frykte globaliseringen, og et fritt marked. En måling The Economist offentliggjorde i vår viste at 71 prosent av amerikanerne, 66 prosent avbritene og 65 prosent av tyskerne mente at det frie markedet var det beste økonomiske system. I Frankrike var bare 63 prosent av samme oppfatning.

Koser seg

En stor del av skylden for Frankrikes vanskelige økonomiske situasjon ligger hos president Jack Chirac. Han har vært president i 11 år. I den perioden har arbeidsledigheten aldri har vært under åtte prosent. Statsgjelden har økt fra 55 prosent av BNP til 66 prosent. For politikerne har det vært lettest å stemme for flere velferdsgoder og mer fritid, mens forsøk på innstramming ofte har endt som etter gateopptøyer i vår. Full retrett.

At en av Chiracs egne ministere nå snakker om et samfunn nær sammenbrudd, er et problem for den sittende regjering. At Sarkozy holder England frem som et lysende eksempel, gjør ikke saken bedre.

Britiske The Times skrev i sommer at franske eiendommer ikke bare er et yndet investeringsobjekt for velfylte britiske lommebøker. Frankrike er også blitt engelskmennenes fremste ferieland. Avisen kunne ikke unnlate å kommentere at Sarkozy også gir franskmennene en reprimande for å tviholde på det franske språk uansett hvor de måtte befinne seg i verden.

— For franskmennene bør ikke lenger insistere på å snakke sitt eget språk i internasjonale forhandlinger, men istedenfor bruke engelsk, lyder budskapet fra Sarkozy.