— Er det noen flere her som skal ha?!

Dommer Philippe Millot (72) står i døråpningen med et stort forkle over magen og roper ut over Rue Clement i Paris sentrum. En mann med skjeggstubb i et oppblåst ansikt halvt ligger, halvt sitter på andre siden av gaten. Han er mer trøtt enn sulten, og lar seg ikke vekke til live av Millots rop om at maten er klar.

Innenfor den lilla tredøren i nummer fire har 34 av byens mest slitne borgere alt benket seg, i Paris' eldste kafé for uteliggere, «Soupe Populaire du VI».

Vi er i Frankrike, det betyr tre retter: Grønnsakssuppe, kalkungryte med nudler og en banan.

Alt om den franske valgkampen

Dødsbranner i fattigblokker

De fattige og hjemløse er et konstant tema i fransk politikk, der revolusjonsarven ikke er glemt, i alle fall ikke i teorien.

De offisielle tallene sier at det i 2001 var 86.000 hjemløse i Frankrike. Men organisasjonene som arbeider med denne gruppen, sier at tallet lyver grovt. Mer enn en million mennesker mangler et skikkelig hjem i Frankrike, ifølge «Abbe Pierre»-stiftelsen.

Flere dødsbranner i nedslitte og overfylte bygårder i Paris de siste par årene har ført til stor oppmerksomhet om mangelen på skikkelige boliger.

Ved inngangen til valgkampen ble spørsmålet om de husløse et hovedtema, da aktivister etablerte en stor teltleir midt i Paris. Vanlige borgere flyttet inn i teltene sammen med de hjemløse. På nyåret fikk regjeringen banket igjennom en lov som gir alle med lovlig opphold i Frankrike lovfestet rett til anstendig tak over hodet. Bare Skottland har en liknende lov i Europa i dag.

Lovnader fra alle leire

Lovnadene fra både Ségolène Royal og Nicolas Sarkozy gjør at økonomene spår byggebransjen som en av de store vinnerne av årets presidentvalg, uansett hvilken av de to favorittene som flytter inn i Elysee-palasset.

Ségolène Royal har lovet å bygge 120.000 subsidierte leiligheter for folk med dårlig råd. Hun vil innføre en ordning med billige huslån for dem som trenger det mest, og har omtalt fattigdommen i Frankrike som «en stor skandale».

Royal vil også ta i bruk en lov som gir regjeringen rett til å overta privateide hus som ikke blir brukt, for å bøte på boligmangelen.

Nicolas Sarkozy har lovet å bruke 2,5 milliarder euro på husbygging, og sier at det ikke vil finnes ufrivillig hjemløse innen to år dersom han blir president.

En av tre hjemløse i arbeid

— Folk flest forstår ikke hvor vanskelig det er å komme seg ut av dette, sier Brahim Megherbi. Han ser ut som en vanlig student, men sitter på ett av sentrene til organisasjonen Emmaüs, som hjelper hjemløse.

Megherbi greide ikke å skaffe seg jobb etter studiene. Og uten jobb greide han heller ikke å finne et sted å bo.

— Og når jeg bor på hospits, ser arbeidsgiverne at jeg ikke har fast bolig. Dermed vil de ikke ha meg. Det blir en ond sirkel, sier Megherbi.

— Om lag en tredel av de hjemløse har arbeid. Dette er noe nytt, og har skjedd de siste fire-fem årene, sier Hélène Thouluc, koordinator på det døgnåpne Emmaüs-senteret «Agora». Hun mener et mer ustabilt arbeidsmarked, kortere arbeidskontrakter og høyere bokostnader er faktorer som spiller inn.

Ingen illusjoner

Utviklingen skremmer franskmennene: En meningsmåling gjort før jul i fjor, viste at 48 prosent av franskmennene ser for seg at de kan ende opp som hjemløse, dersom ting går riktig galt.

Pessimismen bunner i at veksten i fransk økonomi er blant EUs dårligste, arbeidsledigheten på nesten ni prosent, og statsgjelden på vei rett til værs.

På kjøkkenet til «Soupe Populaire du VI» har de uansett ingen illusjoner om at problemene til de hjemløse lar seg løse.

— Det er et sammensatt problem. Det er mye alkoholisme og psykiske problemer. Og en del vil gjerne ha friheten gaten gir, sier Isabelle Lacorne, som er sjef for dagens fire bordsettinger.

Myndig skysser hun ut en stamgjest ikke har sans for røykeforbudet.

Alex Hoffmayer rister på hodet.

— Jeg kommer hit bare når jeg er havnet i møkka. Det hender av og til, sier 34-åringen. Russeren har tyske aner og stram spritånde.

Mange av dem som er med å drive kjøkkenet er pensjonister. Det er lange tradisjoner for slikt arbeid i Frankrike: Suppekjøkkenet i Rue Clement ble grunnlagt tidlig på 1800-tallet.

— Absolutt ingen trenger å gå sultne i Paris i dag. Det er ikke der problemet ligger, sier Isabelle Lacorne, som mener det ikke handler så mye om penger.

— Presidentvalget vil ikke gjøre noen stor forskjell, sier Lacorne.

GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES