FRANK M. ROSSAVIK

HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Frank.rossavik@skynet.be

Paris

I 1789 markerte stormen på Bastillen den heftige fasen av den franske revolusjon. I går kveld skulle Frankrikes venstreorienterte motstandere av EUs grunnlovstraktat ha sitt seiersparty på plassen der den gamle festningen en gang sto. Men de var ikke heldige med været. Etter flere dager med varme og solskinn, senket grå, kalde og regntunge skyer seg over Paris i går ettermiddag. Kanskje værgudene ville vise en smule sympati med EU i denne vanskelige tid? Bare rundt hundre venstre-aktivister kom for å juble over den første valgdagsmålingen. Selv et tromme-ensemble som gjorde sitt beste, fikk ikke opp den helt store stemningen.

Men selv uten schwungen fra 1789, kan den franske nei-seieren kan bli like viktig for Europas utvikling som den franske revolusjonen var.

Spørsmålet er bare om impulsen sender EU i riktig eller gal retning.

På feil fest

Folket ved Bastillen i går, er i alle fall overbevist om at dette vil gjøre EU godt.

— Dette er en stor seier for demokratiet. Nå må EU-lederne stoppe grunnlovsprosessen, og ta seg god tid til å lytte til folket før de staker ut kursen for EU. Vi vil ha et annet EU, et demokratisk og folkelig EU, ikke et markedsliberalistisk, sier Christophe Ventura, internasjonal talsmann for Attac i Frankrike til Bergens Tidende.

En ung kommunistjente var også strålende fornøyd.

— Vi krever Chiracs og hele regjeringens avgang. Han har mistet all legitimitet. Dette er en seier for sosiale bevegelser i Frankrike, og for ungdommer og arbeidere i hele Europa, Laura (20), som sa hun ikke kunne si etternavnet sitt. Også hun vil nå ha et mindre markedsliberalistisk EU.

Det vil derimot ikke en eldre herre fra det konservative UMP som har forvillet seg inn på feil valgfest.

— Vi kan godt ha et markedsøkonomisk samarbeid, med et indre marked. Men jeg vil ikke ha alt det andre, ikke noen politisk union, ikke noe føderalt Europa. Bort med alt det, erklærer Charles Baile de Laperriere.

Generell uro

Det er et av problemene ved det franske nei. Budskapet er ikke entydig. Nei-stemmene kom fra hele det politiske spekteret, ikke minste ytre høyre og ytre venstre. Et annet problem er at mange stemte nei av andre grunner enn at de var mot grunnlovstraktaten. Særlig president Jacques Chiracs manglende popularitet har vært en viktig grunn.

— Chirac har erkjent tapet, hahaha, ropte en ung mann ut over kafeen der jeg skrev disse linjene i går kveld.

Men det betyr ikke det er umulig å trekke konklusjoner fra resultatet. Advarslene om at gårsdagens nei vil kaste EU ut i en krise, har de siste ukene vært så mange og sterke at ingen kan hevde at de ikke hadde alvoret klart for seg. Likevel har altså flertallet i Frankrike, et av EUs største land og på mange måter jordmoren for hele tanken om å samle Europa, sagt nei til en traktat som skulle bringe samarbeidet et stort steg fremover.

Mange møter med folk de siste dagene har fortalt meg at det finnes en generell uro over hvordan EU utvikler seg, og særlig hvor fort ting skjer.

Et nytt nei

Den viktigste enkeltgrunnen til nei'et er kanskje denne: Folk har fortsatt problemer med å fordøye fjorårets utvidelse av EU med ti nye land. Franske arbeidsplasser flyttes til nettopp disse «lavkostlandene» på EUs østkant hver dag. Ja-siden har hevdet at dette intet har med grunnlovstraktaten å gjøre. Men det er ikke helt sant. En av hensiktene med traktaten er jo at den skal rydde opp i EUs indre systemer, for å kunne ta inn Romania, Bulgaria, og senere kanskje Kroatia, Tyrkia og enda flere relativt fattige land.

De neste dagene vil vise hva som nå skjer. EU kan gå videre basert på Unionens eksisterende avtaleverk, og iverksette en del av grunnlovstraktatens innhold bit for bit. EU kan også prøve å videre langs «grunnlovssporet», men da må det arrangeres ny folkeavstemning i Frankrike.

Men først kommer folkeavstemningen i Nederland på onsdag - og et nytt nei.