Med sin dekadente feste— og drikkekultur har badebyen i Sinai lenge vært en torn i øyet på religiøse ekstremister - men også på moderate, konservative egyptere.

Mange av dem ser på Sharm som en skamplett for en muslimsk nasjon - i likhet med ferieøyen Bali i Indonesia, der al Qaida slo til mot de mest populære diskotekene og drepte flere hundre mennesker.

Som politisk sentrum i den arabiske verden er det utilgivelig at Egypt gjør knefall for de verste sidene ved vestlig kulturpåvirkning, mener de.

For den egyptiske økonomien har Sharm fremfor alt vært en fet melkeku. Den rivende utviklingen langs Rødehavskysten de senere årene har åpnet et nytt marked for turistindustrien.

Egypt har satset enormt på å vise at landet ikke bare har verdens eldste turistattraksjoner - som pyramidene og templene i Luxor - men også moderne rekreasjonsmål av vestlig standard.

Resultatet er blant annet at badebyene på Sinai og ved Rødehavskysten har åpnet for en alkoholkultur som ville vært utenkelig i andre deler av Egypt.

Kafeene i Kairo og diskotekene i Sharm ligger bare ti timers busstur fra hverandre, men befinner seg likevel i to forskjellige verdener.

Dette spenningsforholdet har gjort feriebyen til et åpenbart terrormål. Det skjønner selvsagt myndighetene, som har plassert sikkerhetskontroller tett som hagl langs hovedveien på Sinais vestkyst.

Den egyptiske turistindustrien har slitt hardt med å komme seg på benene etter Luxor-massakren i 1997. Gårsdagens angrep vil utvilsomt få nådeløse konsekvenser for landets økonomi, men også for de tusenvis av vanlige egyptere som er avhengige av vestlige solslikkere for å kunne sette mat på bordet.

Det er derfor tvilsomt om formålet med aksjonen har vært utelukkende å få utlendinger til å holde seg unna. Like trolig er det at hensikten har vært å sende et utvetydig signal til egyptere som strømmer til Sinai for å gjøre penger på turistene.

Det er nemlig ikke bare nordiske strandløver som oppsøker strendene ved Rødehavet. Til Sharm kommer også velstående forretningsmenn fra Gulf-statene, prostituerte fra Kairo og lykkejegere fra landsbygden som lar seg rive med av Klondyke-stemningen.

Til alt overmål er Sharm også byen president Hosni Mubarak har valgt som møteplass for en rekke politiske toppmøter, bl.a. fredsforhandlinger mellom israelere og palestinere. Angrepet må tolkes som en protest mot hans harde linje overfor ekstremistene, og hans imøtekommenhet overfor amerikanerne.

Da USA angrep Irak, utløste det voldsomme demonstrasjoner i Kairo. Opprøret var ikke bare en protest mot krigshissere i Washington, men også mot egyptiske myndigheter.

Opptøyene rystet politistaten, og overrasket utenlandske observatører. De færreste hadde regnet med omfattende demonstrasjoner av vestlig type, men fryktet terrorangrep utført av mer eller mindre hemmelige ekstremistgrupper.

Det skjedde ikke - før nå. Konsekvensene for Egypt og landets innbyggere er uansett fatale - både menneskelig og økonomisk.

LIVET GÅR VIDERE: I går - dagen etter bombeangrepet - var det et par strandløver som ville ut i solen igjen.

FOTO: ALADIN ABDEL NABY, REUTERS