SANNE GRAM

BENJAMIN MUNK POVLSEN

Belfast

Nord-Irland er et både og. Her finnes både den kvinnelige kioskeier i den katolske delen av Belfast som sier:

— Tingene er svært forandret fra 20 år tilbake. Hverdagen er blitt langt mer fredelig - og heldigvis for det.

Og her finnes mannen fra Londonderry som sier:

— Dette landet kjemper den samme krigen som det har gjort de siste 35 årene. Ingen ting har forandret seg.

Begge har for så vidt rett.

På den ene siden: Det er ikke soldater å se i gatene, og generelt er inntrykket av Nord-Irland og Belfast fredelig. Men det går fortsatt en mur, den såkalte «peace-line», gjennom Belfast for å skille protestanter og katolikker.

Belfast er fortsatt en by uten samkvem mellom partene. Nord-Irland er fortsatt et land der det flagges med to flagg: Storbritannias Union Jack om man er protestant og tilhenger av unionen med London. Det irske flagget om man er katolikk med drømmer om å komme ut av unionen og bli en del av den irske republikk.

«Gangstere»

Den nordirske konflikten startet for alvor på slutten av 1960-årene da katolikkene gjorde opprør mot det de oppfattet som det protestantiske flertallets diskriminering.

I London reagerte den britiske regjeringen med å sette inn soldater for å opprettholde roen, den nordirske grunnloven ble satt ut av kraft slik at landet ble styrt fra London.

Men resultatet ble mer vold - ikke minst ledet av undergrunnsbevegelsen IRA. IRA har i årevis sammen med den politiske delen, partiet Sinn Fein, vært mange republikaneres og katolikkers røst i konflikten.

Men den rollen kan være i ferd med å endre seg - spesielt for IRA. Organisasjonen ble tidligere oppfattet som en nasjonalistisk frigjøringsbevegelse. Noen vil kalle det en terrorgruppe.

Men i dag omtales den like ofte som en mafia. En mafia som hvitvasker penger, utfører selvjustis, men som også sikrer republikanerne billige sigaretter, bensin og liknende.

— IRA er gangstere alle sammen. De har fjernet seg fra den opprinnelige saken. I dag handler det bare om penger. Jeg synes det var noe annet da de arrangerte sultestreiker. Men jeg føler at organisasjonen fortsatt har stor tillit blant republikanerne, sier en 23 år gammel mann fra Londonderry. Han kaller byen Derry fordi han er katolikk og fjerner London-forstavelsen. Tidligere var han svært aktiv i konflikten og har sittet i ungdomsfengsel etter å ha sprengt en bensinbombe mot en politibil.

- Effektiv rekruttering

Meldingen er i hovedsak den samme fra en 35 år gammel mann som også kommer fra Londonderry. På spørsmål om han er protestant eller katolikk, svarer han at han ikke er religiøs. Men når han skal fortelle om IRAs rolle, begynner han å hviske og ser hele tiden etter om noen kan høre ham.

— Man kan ikke snakke fritt om dette. Slik er hverdagen. IRA har ett ønske: Opprettholde en situasjon der katolikkene lever som i gettoer. På den måten har de kontroll med folk.

Han hevder at gettoene kommer til å fungere som effektiv rekruttering til IRAs egen organisasjon.

— De unge som vokser opp i getto-områder lever et så trist liv at det ikke skal mye til før det gir mening å melde seg til IRAs kamp, sier han.

En rekke drap på katolikker, begått av IRA-folk, har vært med på å rokke ytterligere ved oppfatningen av organisasjonen i det som skulle være dens eget bakland. Damien Okado-Gough, som aktivt demonstrerer mot drapene, forklarer det slik:

— Denne gangen er protestene våre ikke rettet mot en urettferdig og korrupt stat. Protestene er rettet mot dem i vårt eget samfunn som tror det er akseptabelt å drepe sine egne for deretter å nekte det, dekke over det og så rettferdiggjøre seg selv ved å si at det er en politisk kamp.

MISTET SØNNEN: Eileen McGinley (i midten) mistet sønnen for to år siden. Han ble skutt i Londonderry av IRA-folk. Drapet er et av eksemplene på at IRA retter skytset mot sine egne.<br/>Foto: LARS KRABBE