I valget tirsdag må han betale prisen. På knapt 22 måneder har den tidligere kommandosoldaten, etterretningssjefen og forsvarssjefen Ehud Barak mistet støtten fra både fredsbevegelsen, palestinerne med israelsk statsborgerskap og de russiske immigrantene som bidro til å gi ham statsministerstolen i mai 1999.

Mens israelske fredstilhengere føler seg sveket fordi Barak ikke har gitt dem den fredsavtalen han lovet, raser både høyresida og andre fordi han våget å legge Jerusalems status, de palestinske flyktningenes rett til å vende hjem og framtida for de jødiske bosettingene på forhandlingsbordet.

Mens store deler av Israel mener at de siste måneders drap på over 50 jødiske bosettere i de okkuperte områdene har vist Baraks svakhet, har en hel verden fordømt ham for en maktbruk som har kostet sju ganger så mange palestinere livet og sendt 12.000 til sykehus med skuddsår.

Mens de religiøse partiene på høyrefløyen forlot regjeringskoalisjonen da Barak forsøkte å åpne for borgerlig vielse og ordinær militærtjeneste for ultraortodokse, har de sekulære russiske immigrantene vendt ham ryggen fordi han ga opp reformforsøket.

Boikotter Det siste året har derfor ikke vært lett for Ehud Barak, som ikke engang hadde satt seg i statsministerstolen før han gjorde sin første store tabbe.

Til tross for at 95 prosent av landets palestinere med israelsk statsborgerskap hadde gitt ham sin stemme, gikk han til de ultraortodokse da han skulle danne koalisjonsregjering.

At han i oktober satte inn væpnet politi mot den samme gruppen da de demonstrerte til støtte for sine brødre i de okkuperte områdene, noe som kostet 13 ungdommer livet, fikk begeret til å renne over. Nå må Barak derfor klare seg uten stemmene til de såkalte israelske araberne, som har gjort det klart at de vil boikotte valget.

Også på venstresida har mange oppfordret til boikott, mens andre sier at de vil holde seg for nesa og stemme på Barak enda en gang, ene og alene fordi de mener at Ariel Sharon vil være en katastrofe for landet.

General-tabber Utenlandske diplomater og israelske kommentatorer har lenge undret seg over hvordan det kunne gå så galt for Ehud Barak, som foruten sin militære heltestatus også ble lovprist for sin intelligens da han kom til makten.

Mange mener forklaringen er å finne i Baraks militære fortid, fordi han tenker som en general og er vant til at underordnede lystrer ordre. Slik fungerer det ikke innen politikken, og særdeles ikke i det sterkt fragmenterte israelske samfunnet.

De politiske allianser Barak forsøkte å bygge underveis, ramlet sammen etter tur. Samtidig ble han forlatt av sine nærmeste medarbeidere, som ikke orket mer av egenrådig lederstil, maktbruk og arroganse.

— Barak er en dyktig sjakkspiller, men han har ikke innsett at politiske brikker lever sine egne liv, påpekte en norsk toppdiplomat i regionen overfor NTB for noen måneder tilbake.

Vinglete leder Som følge av Baraks mangel på forståelse for det politiske spill, har de fleste av hans forsøk på å gjennomføre endringer derfor strandet i Knesset. Det har i israelernes øyne fått ham til å framstå som handlingslammet, tafatt og vinglete.

— Barak har sviktet som leder fordi han har endret kurs hele tiden, slik at folk ikke lenger aner hva han står for, mener den tidligere kampanjelederen for Menachim Begin, Shimon Peres og Yitzhak Rabin, Arie Ruttenberg.

— I folks øyne betyr det ikke så mye hvilken kurs lederen legger seg på, bare man har en kurs og holder fast ved denne, sier Ruttenberg.

At Barak den ene dagen smilende har forhandlet med Yasser Arafat, og neste dag har kritisert den palestinske presidenten nord og ned, har forsterket inntrykket av en leder som verken vet hvor han vil eller hvordan han skal komme seg dit.

Romvesen Politiske kommentatorer er samtidig enige om at Barak har bommet totalt i valgkampen, der han har forsøkt å appellere til velgernes intellekt og ikke følelser.

At Barak samtidig utstråler personlig varme som et romvesen, som en kommentator påpekte, har ikke bidratt til å sanke stemmer.

Likud-lederen Ariel Sharon har til tross for sin alt annet enn fredsommelige fortid, greid å framstå som en koselig bestefar, som har lovet fred og sikkerhet

Sharon har behendig unnlatt å fortelle hvordan han skal leve opp til dette løftet, men det kommer både israelere og palestinere ifølge meningsmålingene snart til å få se.