Det siste Avni Kosumi fikk se av verden, var et dunkelt veikryss og en grøftekant fylt med søppel.

Den 41 år gamle kosovoalbanske politimannen var på vei hjem fra arbeid da han fikk en kule gjennom hodet, tidlig på morgenen onsdag 3. januar i år.

Han var ikke blant sine egne. Den lille bygden Babin Most, der bilturen endte, er den eneste med serbisk flertall på veien fra den etnisk delte byen Mitrovica til provinshovedstaden Pristina.

I går gjorde serberne i Babin Most som resten av sine landsmenn; tok turen i skarp vintersol til valglokalet på skolen, et par hundre meter fra veikrysset der politimannen endte sine dager.

Den hullete veien og det enkle murhuset røper ikke at små, fattigslige samfunn som dette har stått i sentrum av valgkampen over hele Serbia: Hva kommer til å skje med Kosovo, og hva blir skjebnen til de 100.000 serberne som fortsatt bor der, blant nesten to millioner kosovoalbanere?

Til skolen med politieskorte

— Det er uansett ikke vi som bestemmer. Vi blir behandlet som femåringer, sier Milos Lazic, en 30 år gammel, tettbygd mann i den obligatoriske treningsjakken.

Han studerte juss i Pristina frem til NATO drev ut de serbiske styrkene i 1999. Siden har han vært arbeidsledig, slik det er for de aller fleste serberne i Babin Most.

Det er om lag 280 husstander i bygden, drøyt to tredjedeler av dem er serbere. Resten er albanere. Men selv husene ligger tett og er blandet; de kjenner knapt nok naboene. De 135 serbiske skolebarna er alene i skolegården, kosovoalbanerne sender sine til nabobygden. De eldre ungdommene blir kjørt til en serbisk videregående skole noen kilometer unna - så sant politieskorten som må følge bussen dukker opp.

— I det siste har politiet ofte ikke kommet. Da blir barna hjemme, sier Desan Nikolic mørkt.

Hver sin postmann

I klasserommet der stemmeurnen og valglisten står, troner serbernes helgen St. Sava over tavlen. På den andre veggen henger et kart over Serbia.

— Det er ingen kontakt ut over det helt nødvendige, sier Zoran Petkovic (30), lederen for den lokale valgkommisjonen. Han hilser kanskje til naboene om han møter dem etter veien, ikke noe mer.

Den kosovoalbanske postmannen bruker de ikke lenger, posten får de gjennom de serbiske områdene. Å handle i kosovoalbanske forretninger er uaktuelt.

— Vi er presset fra alle kanter, sier Petkovic. Etter krigen i 1999 har flere og flere serbere flyttet fra Babin Most, de ledige eiendommene er blitt kjøpt albanere. Heller ikke før krigene på 90-tallet hadde de særlig samkvem med de kosovoalbanske naboene, men det var i det minste stort sett fredelig.

Petkovic er en av de mange som arbeidet på det store kullkraftverket like ved. Etter krigen ble han og de andre serberne der stengt ute, nå livnærer han seg med å spille piano på fester og tilstelninger, og med litt jordbruk.

— Men dyrene våre blir stjålet, landbruksmaskiner og utstyr ødelagt. Politiet gjør ingenting. Det er anarki, sier 31-åringen.

- Da pakker vi sammen

Det er i områder som dette at de ytterliggående nasjonalistene har sine sikreste velgere - de som EU og resten av Vesten inderlig håper blir holdt ute av regjeringskontorene i Beograd når de vanskelige regjeringsforhandlingene er over etter gårsdagens valg.

Alle vet at Kosovo etter alle solemerker vil få noe som likner på selvstendighet, selv om Russland er motvillig til å gå med på noe som Serbia ikke kan godta.

Med for hard motstand fra Beograd blir det derfor vanskelig å få på plass en fredelig løsning. FNs sikkerhetsråd, som har det siste ordet, må også gi de gjenværende serberne så mye selvstyre at de ikke pakker sammen og drar. De mange eldgamle serbiske kirkene og klostrene må også få skikkelig vern.

Ingen venter at Serbia som stat igjen vil gripe til våpen. Men i Kosovo er det mer enn nok våpen blant folk til enda en liten og skitten borgerkrig.

— Om Kosovo blir skilt fra Serbia, må vi reise. Alle sammen. Da kan vi ikke bli her, sier valgkommisjonsleder Petkovic.

Opprørte over ransakinger

Sett fra skolegården i Babin Most virker utsiktene temmelig håpløse til en lykkelig løsning for alle.

Den som drepte Avni Kosumi er ennå ikke tatt. Men det er ikke det som opptar velgerne i den tjukke sigarettrøyken korridoren utenfor stemmelokalet i Babin Most.

Det vil heller snakke om hvordan de serbiske husene i veikanten ble ransaket på brutalt vis av politiet etterpå. Skuffer og skap ble endevendt, inventar ødelagt, gamle og unge ble vekket før daggry og jaget på dør, uten noen forklaring. De albanske naboene som bor like nært drapsstedet, var det ingen som brydde seg om.

Det ble funnet flere illegale våpen under politiets ransaking.

— Men våpen finnes mange steder her i Kosovo. Kosovoalbanerne har sine egne våpen, sier en av dem som hadde politiet på besøk. Han er stor og kraftig og heter Arkan. Etternavnet vil han ikke ha i avisen. Han stoler ikke på at politiet og naboene ikke leser norske aviser.