FRANK M. ROSSAVIK

En viktig del av meningen med livet for EU er å skape vekst, arbeidsplasser og velstand. Men der har Unionen slitt de siste årene. Neste uke møtes topplederne til vårens såkalt uformelle toppmøte. Der er Lisboa-prosessen, arbeidet med å få fart på vekst og jobbskaping i EU, høyest på dagsordenen.

En rapport som kom i går, viser at det står skralt til etter de fem første årene av Lisboa-arbeidet.

Bare Sverige gjør det skarpt, og oppfyller 12 av 17 kvantifiserbare målsettinger i Lisboa-strategien. De spenner over alt fra forskning og utvikling, via barnehagedekning, til spredning av informasjonsteknologi. Danmark er nummer to på listen, Finland nummer fem. Også Storbritannia, Nederland og Østerrike ligger høyt. Sekstetten får skryt for å «matche og ofte overgå USA» i konkurransekraft.

De fleste av EUs ti nye land gjør det bra, hvis man tar hensyn til hvor langt de lå etter.

Italia er verstingen i undersøkelsen fra London-baserte Centre for Economic Reform (CER). Italienerne ligger ikke nederst blant EUs 25 medlemsland, men veldig lavt og har lite fremgang å vise til.

Tyskland og Frankrike ligger midt i feltet, og de to store må opp for at EU skal få fart på sakene.

Alt i alt gir CER EU karakteren «C», og det er skrale greier.

Derfor ligger det et press på EU-lederne. De må få dampen opp fra og med neste ukes toppmøte, der Lisboa-agendaen skal revideres ved halvgått løp. Europakommisjonen har foreslått å fokusere skarpere på de rent økonomiske elementene, vekst og arbeidsplasser.

Presset på EU blir ikke mindre av at den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICE i går la frem sin nyeste økonomiske prognose. Den går ut på at veksten i EU vil reduseres fra 2,5 prosent i 2004 til 2,2 prosent i 2005. De viktigste konkurrentene, USA og Kina, venter en vekst på henholdsvis 3,6 og 8-9 prosent.

UNICE spår også at bedringen i arbeidsmarkedet vil bli beskjeden i 2005. Arbeidsløsheten i EU er like under ti prosent og har falt svakt de siste par årene.

En tredje undersøkelse, som heller ikke bidrar til feststemning i Brussel, ble lagt frem av Europakommisjonen selv. Den handler om alle gamlingene som snart skal hjemsøke EUs økonomi. Kun Storbritannia og Frankrike oppnår en svak vekst i folketallet, mens alle øvrige EU-land får fall.

Over de neste tretti årene ligger EU an til en nedgang på hele 21 millioner i tallet på borgere i yrkesaktiv alder.

I en kommentar til nyhetstjenesten euobserver.com sier forsker Jørgen Mortensen at han ikke tror EU kan gjøre stort med saken heller. Både innvandring, skatt og velferd er politikkområder der medlandenes bestemmer ting selv — og det er nettopp på disse feltene tiltak må settes inn. «Jeg ser ingen grunn til å tro at EU kan ta noen særlig rolle i håndteringen av disse problemene, sier Jørgensen, som jobber ved Center for European Policy Studies (CEPS).