Dette er utenriksminister Jonas Gahr Støres visjoner, også på kort sikt. I et bredt anlagt foredrag i Oslo Militære Samfund i går kveld ga han mange konkrete eksempler på hvordan militærapparatet i Norge, Sverige og Finland er modent for å opptre sammen.

At Norge er eneste NATO-medlem av de tre, og at vi dessuten står utenfor EU, hindrer på ingen måte at vi her nord kan ha øvelser sammen, og opptre mer i fellesskap utenlands.

— Vi er også tjent med å gå sammen om store innkjøp av utstyr, og drive felles opplæring av nasjonale sikkerhetsstyrker i de landene vi prøver å drive fredsvirksomhet i, mente utenriksministeren.

Han viste til at de norske og svenske forsvarssjefene allerede har lagt frem ambisiøse planer for slikt samarbeid og samordning.

- Utenkelig i 1980

— Norge og Sverige ser på mulighetene for et tettere forsvarspolitisk samarbeid. Geografisk naboskap, felles utfordringer og begrensede økonomiske ressurser gjør et slikt samarbeid naturlig. Nå skal Sverige og Finland se hvilke muligheter de har, og det er interesse for en tilsvarende gjennomgang med Norge, sa Støre.

I to dager denne uken har han oppholdt seg i Bodø for å drøfte samarbeidsmuligheter med sin svenske og finske kollega. Det har vært oppløftende drøftinger.

Han nevnte at det ville ha vært utenkelig å invitere til slike samtaler i 1980. Men heller ikke i 1990 ville det ha vært naturlig. I 2007, derimot, er det ikke bare mulig, men tvert imot riktig, som han formulerte det.

I dette «trilaterale samarbeidet», som han sa, kan man nå ta opp igjen samarbeidsområder som nordiske politikere valgte å legge til side for rundt seksti år siden.

Jonas Gahr Støre siterte sin finske kollega Ilkka Kanerva som på møtet i Bodø utbrøt at «det finnes ikke ett utenrikspolitisk eller sikkerhetspolitisk tema som våre tre land ikke kan diskutere.»

Felles militære styrker

Ikke minst med tanke på internasjonale operasjoner i Afghanistan, og snart i Sudan, er samtlige tre nordiske land tjent med å opptre intimt sammen. Det gjør de for så vidt allerede på mange områder, men behovet for å samordne ressursene vil bli enda viktigere.

Utenriksministeren formulerte sine visjoner i form av retoriske spørsmål: kan vi samordne vår innsats i trening og opplæring av de afghanske sikkerhetsstyrkene? Kan vi skape et tettere samarbeid om den kritisk viktige opplæringen av politi i landet? Kan vi også etter hvert sette opp felles militære enheter på utvalgte områder?

Fra årsskiftet skal de tre nordiske land under svensk ledelse delta i EUs nordiske innsatsstyrke. Dette er en beredskapsstyrke der personell fra alle de tre land skal øve jevnlig sammen. Dette er viktig for et langsiktig militært samarbeid, fastslo utenriksministeren.

Ingen «russerangst»

Også forholdet til Russland var viet stor oppmerksomhet i foredraget. Støre benektet ikke at det «retoriske spenningsnivået» mellom Vesten og Russland har økt. Det er større uenighet om sentrale utenrikspolitiske spørsmål enn på lenge.

Men han var likevel ikke urolig over den økte russiske flyaktiviteten i nord. Den gir ikke grunnlag for å hevde at de reflekterer noen økt russisk militær oppmerksomhet rettet mot Norge, slik han vurderte det.