Demokratene sikret seg flertall i Kongressen etter mellomvalgene i november i fjor.

Men foreløpig har ikke dette flertallet kraft nok i seg til å forsøke å utfordre presidenten.

TORSDAGENS VOTERINGER, både i Representantenes hus og Senatet, ga presidenten den bevilgningen han ba om til å fortsette krigen i Irak.

Han har fått sine 500 milliarder kroner. Det holder til ut september. Og det betyr at Kongressen går løs på en ny runde omtrent når valgkampen starter for alvor foran nominasjonsvalgene til neste års presidentvalg.

Bevilgningen gikk igjennom etter at Republikanerne hadde «sukret» den bitre pillen Demokratene måtte svelge med noen ubetydelige vedtak om tilleggsbevilgninger til krigsveteraner, landbrukssubsidier og skattelettelser for småbedrifter.

MEN BUSH FIKK IKKE noe pålegg om å sette en dato for start på tilbaketrekning av soldater fra Irak. Demokratene måtte trekke det forslaget, og dermed har Bush innkassert en seier, til tross for demokratisk flertall mot seg i Kongressen.

Så kan man antyde at det er ren pragmatisme som ligger bak når Demokratene ikke stemmer samlet mot bevilgningen. Vel vitende om at de ikke ville få nødvendig 2/3-flertall verken i Representantenes hus eller Senatet, noe som må til for å blokkere et veto fra presidenten.

Når det er sagt, alle Demokratene som er involvert i kampen om å bli presidentkandidat, inkludert Hillary Clinton og Barack Obama stemte imot i Senatet.

DEN KANSKJE STERKESTE antikrigsorganisasjonen, MoveOn, med 3,2 millioner medlemmer, gikk før voteringen kraftig ut og oppfordret alle Demokratene til å stemme nei til bevilgningen. Det gjorde også andre antikrigsorganisasjoner.

Men MoveOn pekte også på at organisasjonen vil vurdere hvilke konsekvenser det vil få i primærvalgene for de Demokratene som kom til å stemme for bevilgningen. Og det ble antydet meget tydelig at organisasjonen kunne komme til å stemme mot dem som har støttet bevilgningen. Det betyr ikke at bare presidentkandidatene er utsatt, men også senatorer og medlemmene av Representantenes hus.

Verd å merke seg er at av de seksten senatorene som i 2002 stemte nei til fullmakten om å gå til krig mot Irak, stemte elleve nå for bevilgningen til fortsatt krigføring.

VOTERINGEN KOM etter en fire måneder lang «skyttergravskrig» mellom Kongressen og Det hvite hus.

Det viktigste kravet fra Demokratene har vært at det skulle settes en dato for start på tilbaketrekning. Presidenten har hele tiden sagt at han ville legge ned veto mot et slikt vedtak.

Med en ramme på ca. 120 milliarder kroner for de tiltak som skal gå til tiltak utenom krigføringen, har Bush i denne omgang vunnet en «billig» seier. Høstens runde kan bli vanskeligere. Og dyrere.