Deler av den reformvennlige regjeringen i Iran er glad for prisen og visepresident Ali Abthai sier, med henvisning til Shirin Ebadis virke som advokat, at den «gir oss håp om at det juridiske systemet vil endre sine metoder.»

Irans domstoler er kontrollert av det sterkt konservative presteskapet. Det er en virkelighet Shirin Ebadi har fått føle på kroppen.

Muslimsk reformist

Nobelkomiteen påpeker at «Ebadi representerer reformislam, og argumenterer for en nytolkning av islamsk lov som harmoniserer med sentrale menneskerettigheter som demokrati, likhet for loven, religions— og ytringsfrihet.»

I et intervju med den britiske avisen The Guardian i juni sa Ebadi at hun ikke hadde problemer med islam, men den kulturen patriarkatet representerer.

— Praksis, som for eksempel steining, har ikke sitt grunnlag i Koranen, mener hun.

Nobelkomiteens nye leder, universitetsrektor Ole D. Mjøs, sa i sin begrunnelse at Ebadi får prisen for sin innsats «for demokrati og menneskerettigheter.»

— Som advokat, dommer, foreleser, forfatter og aktivist har hennes stemme vært klar og sterk i hennes eget land, og langt ut over hjemlandet.

Usivilisert

— Kampen for de grunnleggende menneskerettighetene er hennes fremste arena, og ikke noe samfunn fortjener å bli kalt sivilisert hvis ikke rettighetene til kvinner og barn blir respekterte, sier Ole D. Mjøs.

Lederen av nobelkomiteen ble i går utfordret til å si sin mening om menneskerettighetssituasjonen i den muslimske verden generelt, men nøyde seg med å konstatere at prisen skal ses på som en støtte til arbeidet menneskerettigheter, ikke bare i Iran eller den muslimske verden, men også i vestlige land, ja, i hele verden.

Mjøs sa at «det er vårt håp at Irans folk vil kjenne seg glade over at en borger av deres land for første gang i historien får Nobels fredspris.»

Irans medier toner ned

Det kan åpenbart ta noe tid før det brede lag av Irans befolkning kan gjøre seg opp en mening om det. For selv om en reformvennlig minister gratulerer Shirin Ebadi, vil mediene ikke omtale begivenheten som en seier for landet.

Årsaken er at iranske medier er kontrollert av det konservative presteskapet. Irans offisielle nyhetsbyrå, sendte ved middagstider i går ut en knapp nyhetsmelding om saken. Her ble det kun referert at «den iranske advokaten Shirin Ebadi var tildelt Nobels fredspris for 2003. IRNA skrev også at hun er mor til to døtre på 20 og 23 år og at hun er den 11. kvinnen som mottar prisen.

Ebadis lange karriere

IRNA nevnte ikke at Ebadi ble utnevnt til landets første kvinnelige dommer i 1974, og at det var en jobb hun måtte slutte i 1979 etter revolusjonen som gjorde presteskapet til landets øverste ledelse. Med ayatollah Khomeini i spissen, kunngjorde de at kvinner ikke var egnet til å inneha jobber med et slikt ansvar.

Men Shirin Ebadi nektet å la seg anonymisere, og hun startet derfor sine mangeårige kamp for menneskerettigheter gjennom ulike engasjementer.

Særlig omstridt, og de sakene som har fått oppmerksomhet langt utenfor Irans grenser, er forsvarerjobben hun har nedlagt for studenter og intellektuelle.

Seriedrapene i Iran

I 1999 og 2000 ble det begått en rekke overlagte drap på forfattere og intellektuelle i Iran. Ebadi satte sitt eget liv på spill i en seig kamp for å finne sannheten om hvem som sto bak drapene. Det er slått fast at det var en celle med tilknytning til Irans etterretningstjeneste som sto bak. I kjølvannet av denne saken ble hun arrestert og idømt fengselsstraff. Hun har også engasjert seg i forsvaret av studenter som leder an i demokratiarbeidet i Iran.

DOBBELT PRISVINNER: Da Shirin Ebadi besøkte Bergen i 2001, var det for å motta Raftoprisen. Den gang var hun en relativt ukjent iransk advokat. Nå er hun verdenskjent som Nobelprisvinner.<br/> ARKIVFOTO: KNUT EGIL WANG