USA vil vente med det første militære angrepet i krigen mot terrorisme til man er sikker på å ramme Osama bin Laden eller hans nærmeste medarbeidere med dødelig presisjon uten samtidig å risikere mange sivile ofre.

Den forsiktige holdningen avspeiler problemene med å få pålitelige etterretninger om terroristenes tilholdssteder og en voksende erkjennelse av at mer tradisjonelle militære inngrep vil ha liten virkning i Afghanistans fjellrike terreng.

Mindre snakk om kamp

Der er snakk om et skifte i forhold til de mer kampivrige retoriske utfallene fra George W. Bush. Presidenten snakket blant annet om å fange bin Laden "død eller levende" og oppildnet sine landsmenn med bemerkninger om at tiden var kommet da USA ville handle.

Den avventende holdningen har utløst enkelte skeptiske kommentarer om at regjeringen til tross for alt snakk om krig mot terrorisme ennå ikke har noen veldefinert plan for hvordan krigen skal føres.

Selv kritikerne erkjenner imidlertid at president Bush har god tid til å utforme den endelige strategien og til å sette den ut i livet. Presidenten bekreftet den mer nølende holdningen da han torsdag understreket at krigen mot terrorismen allerede føres på mange fronter, og at den militære bare er en av dem.

— Ikke bare militær

I forsvarsdepartementet er høytstående medarbeidere gått enda lengre med bemerkninger om at militæret ikke vil spille den viktigste rollen i krigen.

— Det er ikke utelukkende en militær kampanje. Den er ikke i første rekke militær, forklarte en medarbeider. Andre snakket om at militæret ikke var den viktigste brikken i puslespillet. Viljen til å vente understreker samtidig USAs ønske om å få en solid sammensveiset internasjonal koalisjon i ryggen. I Washington fremheves det at viseforsvarsminister Paul Wolfowitz snakket på regjeringens vegne da han overfor NATO-partnerne i Brussel slo fast at alle som ventet på et militært utspill burde tenke seg om.

USA håper at man fra nye og gamle forbundsfeller kan få mer presise opplysninger om Osama bin Laden og hans folk, som er utpekt som mennene bak terrorangrepene 11. september.

Det kan ikke utelukkes at bemerkningene fra viseforsvarsministeren var et forsøk på å tilsløre et nær forestående angrep for å bevare overraskelsesmomentet.

Langvarig kamp

Blant eksperter er det en voksende følelse av at regjeringen gjør klar til en langvarig kamp, og at en forsinkelse av det første militære utspill med dager eller uker derfor spiller en underordnet rolle.

Washington vil for enhver pris unngå at et forhastet utspill kan slå tilbake. I hovedstaden har ingen glemt president Jimmy Carters kostbare, mislykkede forsøk på å redde gislene på USAs ambassade i Teheran i 1980.

Ved å vinne tid gir regjeringen også seg selv og andre tid til å styrke den interne sikkerheten så man kan forhindre eller i det minste svekke de gjengjeldelsesangrepene som militære aksjoner ventes å utløse.

Dette problemet kom enda en gang i søkelyset med historier om at presidenten har gitt to generaler myndighet til å beordre nedskytning av passasjerfly, hvis han eller hans ministre ikke selv har tid til ta avgjørelsen dersom et kapret fly er på vei mot hovedstaden eller andre mål. Forsvarsminister Donald Rumsfeld understreket torsdag at dette problemet antakelig aldri ville oppstå fordi presidenten alltid bare er sekunder fra en telefon.

Den forsiktige strategien gir også Talibanregimet mulighet for å endre holdning og bøye seg for kravet om å utlevere bin Laden, skjønt det fortsatt betraktes som noe nær utelukket. Derimot øker sjansen for at opposisjonsgruppene finner sammen og forårsaker et maktskifte i Kabul. Ønsket om å vinne tid avslører i første rekke at Afghanistan er det første målet, men at det selv med fly og spesialtropper ved landets grenser er vanskelig å velge de riktige angrepspunktene. Både militære eksperter og politiske analytikere betegner det som avgjørende at det første angrepet blir effektivt og en åpenlys suksess. Det ser ut til at USA venter på det riktige tidspunktet for å garantere et slikt resultat. Strategien kan bli snudd hvis terroristene våger enda et stort angrep på militære eller sivile mål. Noe slikt ville få amerikanerne – som til nå har demonstrert en overraskende tålmodighet – til å kreve raske og synlige resultater av krigen mot terrorismen.

Av KLAUS JSUTEN, Washington

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

ØVELSE: 1. skvadron, Royal Air Force Regiment, er med på øvelsen Saif Sareea – en bilateral øvelse i Oman.
FOTO: PETE BRISTO, REUTERS