Flere Ukraina-eksperter fastslår at utviklingen i Ukraina nå er svært positiv, men at landet står foran store utfordringer, ikke minst økonomiske.

– I forrige uke var vi nær et katastrofe-scenario. President Viktor Janukovitsj kunne ha valgt å fjerne demonstrantene i Kiev med makt og etablert en politistat. Nå ser det veldig bra ut, men landet står selvsagt foran store utfordringer, fastslår Bukkvoll.

Rettsoppgjør

Han understreker at det haster med å få på plass en regjering og en valgkommisjon som alle parter kan stole på, slik at man kan danne et godt grunnlag foran presidentvalget, som skal gjennomføres innen 25. mai.

– Det er også uhyre viktig at de som nå tar over ledelsen, blir en ledelse for hele landet, ikke bare for de som har seiret. Det er mange grupper i landet som ser på dette som en illegitim maktovertakelse, selv om de fleste nok ikke lenger ønsker Janukovitsj ved makten, sier Bukkvoll.

En av de vanskeligste sakene framover blir å ta et rettsoppgjør med dem som er ansvarlige for voldsbruk.

– Det er svært viktig at man får etablert en skikkelig rettsstat, understreker han.

Tom statskasse

Dessuten må Ukraina få økonomisk hjelp. Statskassa har gått mer og mer tom, og landet er avhengig av å få lån for å komme over kneika og skape stabilitet, sier han.

Prorektor ved Universitetet i København, Lykke Friis er enig i at krisehjelp er nødvendig.

Jeg forventer at EU nå vil rekke ut hånden i form av krisehjelp. Dessuten må EU støtte landets handelsliberalisering, sier hun til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

I tillegg til å få landet økonomisk på beina igjen, må omverden også bistå i den vanskelig politiske prosessen.

– EU må hjelp Ukraina med å støtte reformer i rettssystemet, som er både korrumpert og foreldet, sier Friis.

Oligarker

Generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland håper at utviklingen i Ukraina nå betyr en opprenskning i landets politikk.

– Hele parlamentet har stort sett bestått av oligarkene. De sitter der fordi de har hatt en overdreven immunitet, og de gikk inn i parlamentet for ikke å bli straffeforfulgt, sier Jagland til NRK.

Ekspertene er usikre på hvordan Russland vil forholde seg til den nye situasjonen.

– Dette er en meget uønsket utvikling for Moskva, som også ser med frykt på at folkemassen har tatt saken i egne hender. Men spørsmålet er om de vil motarbeide det nye regimet eller opptre mer nøytralt, sier Bukkvoll.

Jakub Swiecicki, forsker ved Utrikespolitiska Institutet i Sverige, tror det er fare for at Russland kan komme til å stikke kjepper i hjulene.

– Ukraina står foran en lang, lang, lang prosess med økonomiske reformer. Moskva har store muligheter til å iverksette tiltak som handelsblokader eller gjennom energileveranser.

Swiecicki sier det har kommet urovekkende signaler fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov som har uttalt at «ekstremister tar over Kiev».

Friis mener det er viktig at EU styrker dialogen med Russland.

Man bør prøve å overbevise russerne om at Ukraina kan ha et tettere samarbeid med EU samtidig som de har et tett samarbeid med Russland. Russerne må overbevises om at det ikke er et nullsumspill, sier Friis.