JAN TYSTAD

London Statsminister Tony Blair som tidligere overså Clwyd (uttales kluid) på grunn av hennes radikalisme, har nevnt henne som et lysende eksempel i flere taler.

— Det er en gledelig forandring fra statsministerens side. Han har glemt at jeg var den første han sparket fra skyggeregjeringen da han ble partileder, sier hun og smiler.

Hun har opplevd at demonstranter i Wales har ropt «forræder» til henne på walisisk, men hun har støtte i sin egen valgkrets. I styret for det lokale partilaget i Cynon Valley stemte 12 for hennes syn på krig og 6 imot.

— En krig uten FNs velsignelse kan føre til at 200 underhusmedlemmer stemmer imot Tony Blair og at tusenvis melder seg ut av partiet, blir det hevdet i britisk presse?

— Det er spekulasjoner og lettvinte overskrifter, jeg tror ikke partiet kommer til å bli splittet eller at Blair blir fjernet som leder. Han har ingen seriøs konkurrent.

Museum for Saddam-ofre

Ann Clwyd kom tilbake fra de kurdiske delene av Nord-Irak for snart to uker siden. Hun åpnet et museum for Saddam Husseins ofre.

— Jeg så hodeskaller og noen sønderrevne klær av dem typen man ser i museer som er viet folkemord, jeg har sett tilsvarende i Rwanda og i Kambodsja og jeg har sett holocaust-utstillinger, men denne gangen gjorde det ekstra sterkt inntrykk fordi jeg var omgitt av ofre for Saddam Husseins terror. Jeg brast i gråt i full offentlighet, og det har jeg aldri gjort før. En gammel kvinne kom opp til meg med en papirrull, da jeg brettet den ut, var det bilder av hennes drepte ektemann og to sønner. De hadde alle omkommet i et tortursenter, forteller hun.

— Selv om Saddam Hussein er grusom, så vil tusenvis av uskyldige dø i en krig?

— Tusenvis dør i dagens Irak. De tortureres og de utryddes, sier Clwyd, som minner om at siden 1991 er neste 16.000 familier eller over 94.000 mennesker blitt jagd fra sine hjem i en etnisk renselsesprosess som Saddam Hussein har drevet i Kirkuk og Khanagii-områdene

Drepte baby

— Hva var det sterkeste minnet fra den siste turen til kurdiske områder?

— Jeg hørte om en kvinnelig professor som hadde vært fange i Saddams fengsler og fødte et barn i fengselet. På grunn av lite og dårlig mat hadde hun ikke nok brystmelk til å gi barnet. Da hun tigget vaktene om noe melk, banket de henne opp. Det var frost i cellen og stanken var uutholdelig. Etter tre dager tok fangevokter babyen fra henne og drepte den.

En annen jeg møtte var en ung mann som hadde sittet i fengsel i åtte år. Han fortalte at neste daglig ble fanger henrettet i fengselet. Da det ble gjort attentatforsøk på Uday Hussein (Saddams sønn) ble 2000 fanger henrettet.

Ann Clwyd har arbeidet for kurdernes sak i 25 år. For seks år siden opprettet hun en pressgruppe som kalles INDICT. Den samler informasjon om Saddam Hussein og hans medarbeideres brudd på menneskerettighetene. De har forsøkt å få regjeringer i Europa og andre verdensdeler til å stille Saddam Hussein og hans medarbeidere for retten hvis de reiser til utlandet.

- Norge skuffer

— Jeg er skuffet over Norges innsats, sier Ann Clwyd. Hun og daglig leder av INDICT, Charles Forrest, reiste til Norge i fjor høst og la frem en sak for norske påtalemyndigheter. De ønsket at norske myndigheter skulle utstede en arrestordre mot en av Saddam Husseins nærmeste medarbeidere. De har et vitne i Norge som kan bekrefte at vedkommende har begått krigsforbrytelser og er villig til å stille opp i retten mot ham. Norske myndigheter ønsket ikke å fremme saken.

— Ville slike rettssaker ha bidratt til å unngå krig?

— Da Milosevic ble siktet for krigsforbrytelser, mistet han ansikt blant sitt eget folk, det svekket hans stilling og han mistet jobben. Noe liknende kunne skje med Saddam Husseins medhjelpere, sier Ann Clwyd og føyer til at INDICT hele tida har arbeidet for at det opprettes en spesiell krigsforbryterdomstol under FNs myndighet mot medlemmer av Irak-regjeringen. USA og Storbritannia har forsøkt å få en slik domstol vedtatt i FN, men Frankrike, Kina og Russland har stemt imot. Det er de samme som nå truer med å stemme imot en ny FN-resolusjon.

Kurderne

Ann Clwyd er imponert over kurderne. De rammes også av sanksjoner og mottar bare 13 prosent av matvarene som kommer fra «oil for food»-programmet. Men de har klart seg utrolig bra.. De har ytringsfrihet og en fri presse i motsetning til resten av Irak. Clwyd viser frem et satireblad mot kurdiske ledere som selges fritt, de har åtte fjernsynsstasjoner og en rekke aviser.

— Hva mener kurderne om krigen?

— De er skremt fordi de mangler utstyr til å redde seg ved nye gassangrep eller bakteriologiske angrep fra Saddam Hussein. Likevel er det et klart flertall for krig. Kurderne ønsker at Saddam Hussein fjernes og at det opprettes en føderal og demokratisk stat.

Ann Clwyd