TOR LEIF PEDERSEN

På behandlingsbordet på Dyreklinikken Bergen Vest ligger den gamle, hjemløse hannkatten og døser i narkose.

Veterinær Merete Charlotte Grødem har konstatert at det står veldig ille til med Pus. Han har langt fremskreden katte-aids.

Pus ble forlatt av sin eier for et par år siden da vedkommende flyttet fra Paradis-området. Siden da har Pus gått for lut og kaldt vann. Noen mennesker i nabolaget har gitt den gamle hannkatten mat. Men noe hjem som kunne gi omsorg og stell, har han ikke hatt. Det til tross for at Pus var en riktig kosepus som tydelig viste at han likte mennesker.

Økende problem

Veterinæren forteller at Pus trolig har fått smitten i seg i et slagsmål for lenge siden. Sykdommen har ødelagt immunsystemet hans, og derfor er han i en elendig tilstand. Det finnes ikke vaksine mot katte-aids, ei heller behandling som hjelper. Da er en giftsprøyte eneste utvei.

Historien om Pus er dessverre intet enkeltstående tilfelle. Tvert om er dette en av svært mange triste katteskjebner, forårsaket av uansvarlige mennesker som med sin likegyldighet bidrar til et høyt antall eierløse katter.

Dyrevernnemnden i Bergen distrikt — som omfatter kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os og Osterøy - slår fast at eierløse katter er et utbredt og omfattende problem. I større grad enn tidligere mottar dyrevernsnemnden meldinger om at katteeiere flytter fra dyrene sine, eller at enslige avdøde personer etterlater seg katter. Nemnden skriver i sin årsmelding at problemet knyttet til eierløse katter vil øke merkbart i tiden som kommer. Samtidig har nemnden begrensete muligheter og ressurser til å bistå når publikum melder fra om eierløse katter.

20 års ansvar

Leder i Dyrevernnemnden i Bergen distrikt, Berit Jacobsen, oppfordrer katteeiere om å kastrere eller sterilisere dyrene sine. Veterinær Grødem er helt enig med henne i det. Ved å hindre at kattene kan formere seg, forebygger man en ukontrollert og uhemmet yngling av kattunger som kanskje må overlates til seg selv eller som ikke blir tatt godt vare på.

Noen eiere har liten forståelse for ansvaret som følger av å ha katt i huset. Grødem minner om at hvis man tar en kattunge inn i hjemmet, har man ansvar for den i kanskje 20 år.

— Dyrevernnemnden har ikke ansvar for eller ressurser til å sørge for at de eierløse kattene har det bra. Dette ansvaret påhviler egentlig de som har forlatt kattene eller har latt hunnkatter yngle fritt. De som mater eierløse katter uten å gi dem et hjem, påtar seg også et ansvar. I slike tilfeller får kattene ikke omsorg hvis de blir syke eller skadet, og de formerer seg ukontrollert og bidrar på den måten til at problemet med eierløse katter øker, sier Jacobsen.

— Vi har eksempler på at det rundt om i vårt distrikt er store kattekolonier på opp til 20 eierløse katter. Det er bare et spørsmål om tid når det oppstår en katteepidemi i slike konsentrasjoner. Samtidig er de eierløse kattene en pest og en plage for nabolaget. Dyrene pisser og skiter over alt og hopper inn åpne dører og vinduer i hjem der de er uønsket, sier Jacobsen.

KATTEKOLONI: Noen steder - som på Ramsøy i Askøy - lever flere titalls eierløse katter i ukontrollerte former og er en plage for nabolaget der de holder til.<br/> FOTO: PRIVAT
BEFRIELSEN: Veterinær Merete Charlotte Grødem gir Pus den dødelige sprøyten som ender hans lidelser for godt.<br/>Foto: TOR HØVIK