FRANK M. ROSSAVIK

— I Brussel er Norge forhandleren fra helvete. Norge fremstiller seg som et lite, svakt og nærmest hjelpetrengende land. Det er temmelig spesielt all den tid sannheten beviselig er stikk motsatt. Norge er en stormakt på felt som energi, shipping, fisk og havbruk og - ikke minst - generell rikdom, sier von Sydow.

Norge en stormakt ...

Hun legger til at Norge også geografisk er stort, og at mange EU-land dessuten har lavere innbyggertall. Åtte av EUs 25 medlemmer har færre innbyggere enn Norge, mens noen til ligger omtrent likt.

— Mener du Norge nærmest griner seg til å få bli med i forskjellige deler av EU-samarbeidet?

— Ja, «markedsføringsstrategien» har kanskje vært effektiv slik. Til nå, i alle fall. Men etter utvidelsen av EØS betaler Norge endelig et noenlunde rimelig bidrag til EU for å få være med på så mye. Så nå er det bedre balanse i regnskapet.

Ikke ute etter Norge

Emily von Sydow (ja, hun er en fjern slekning av skuespilleren) har bodd og arbeidet i Brusssel i 15 år og er snart ute med sin andre bok om Sveriges forhold til EU. Den heter «Från ordförandeskap til utanförskap» og handler om de sørgelige konsekvenser av svenskenes nei til euro i fjor høst. Hun har fast spalte i The Bulletin, bladet for engelskspråklige i Brussel. Den ble nylig brukt til å mobilisere medfølelse blant leserne for et visst land i nord hvis største problem er «budgetary obesity» - budsjettfedme.

Men Emily von Sydow er gift med en nordmann, lederen av Stavanger-regionens representasjonskontor i Brussel, og ikke ute etter å ta rotta på Norge.

— Jeg liker bare ikke at land fremstiller seg som noe annet enn de er, heller ikke at Sverige pompøst prøver å fremstå som en stormakt. Ett problem med den norske strategien, er at vanlige nordmenn får et feilaktig bilde av hva som venter som eventuelt medlem av EU. Norge blir ingen maktesløs kasteball i Unionen. Norge vil være et viktig, mellomstort land og med tyngde kunne inngå allianser med andre, sier Emily von Sydow.

Bygg allianser

Svensken mener små og mellomstore land ofte spiller nøkkelroller i EU.

— Det er sjelden eller aldri snakk om små mot store land i de politiske prosessene. Som regel oppstår det allianser der store og mindre samarbeider. Finland er for eksempel flinke til å inngå allianser på kryss og tvers i Europa, og har dermed makt i mange saker, sier Emily von Sydow.

— Men kan mindre land få viljen sin gjennom hvis de har store land mot seg?

— Ja, noen ganger. Sverige har for eksempel fått gjennom nye regler for dyrevern og dyretransporter som de store ikke ville ha. Men oftest er det mest effektivt å finne store land å alliere seg med. Sverige har endret EUs felles jordbrukspolitikk i riktig retning ved å alliere seg med blant andre Tyskland. Belgia og Luxembourg får gjennom en mer uavhengig europeisk sikkerhetspolitikk ved å alliere seg med Frankrike og Tyskland.

Ser mot Skandinavia

Emily von Sydow holder ofte foredrag for norske og andre lands delegasjoner på Brussel-tur. Ett favorittemne er at EU nærmer seg Skandinavia på mange felt.

— EU er veldig forskjellig fra den gangen Norge og Sverige stemte over medlemskapet, i 1994, mener hun.

— EU har ikke bare tatt opp i seg skandinavisk politikk. I noen tilfeller går Unionen lenger i samme retning. Politiske avgjørelser desentraliseres i økende grad i EU. Alkohol- og tobakkspolitikken blir mer restriktiv. Miljøpolitikken blir stadig mer avansert. Likestillingspolitikken får større tyngde. Barn fokuseres mer, både i miljøpolitikken og ved at høy barnehagedekning sees som et viktig kriterium for økonomisk vekst, ramser Emily von Sydow opp.

De skandinaviske landene er også foregangsland for liberalistisk politikk, påpeker hun.

— Vi er langt foran de fleste i konkurranseutsetting, privatisering og liberalisering av infrastruktur - for eksempel energimarkedet. Franske og tyske fagforeningsfolk hater jo land som Norge og Sverige, sier Emily von Sydow med et skjevt smil.

NORGE ville slett ikke vært noe «lite land» i EU, mener svenske Emily von Sydow.<br/> FOTO: OLIVIER POLET