THOMAS HEINE

Enda en fredsplan er kastet inn i den israelske debatten, denne gang med noe uventede avsendere i form av ledende medlemmer av den jødiske nybyggerbevegelsen og et antall parlamentarikere fra høyrefløyen av statsminister Ariel Sharons Likud-parti.

I motsetning til det som er i omløp — inklusive Oslo-avtalen, kjøreplanen for fred og den såkalte Geneve-avtalen som ventes å bli formelt lansert i neste uke - handler den nye «nybyggerplanen» ikke om hvordan man mest rettferdig og hensiktsmessig deler området Jordan-elven og Middelhavet i en israelsk og en palestinsk stat. Men om én stat (ved navn Israel, må man anta) for både jøder og palestinere.

Deling i kantoner

Forslaget er ennå ikke offentliggjort og har tilsynelatende heller ikke funnet sin endelige form, men hovedpunkter er lekket til israelske medier.

Tanken er, skriver Jerusalem Post, å tilby israelsk statsborgerskap og like rettigheter til alle palestinere som bor på Vestbredden og i Gaza. Imidlertid skal det med «like rettighet» åpenbart ikke tas altfor bokstavelig, for Vestbredden og Gaza skal oppdeles i kantoner, som - ifølge Jerusalem Post - «vil få parlamentarisk representasjon ut fra andre faktorer enn befolkningstallet - i håp om permanent å sikre jødisk majoritet i landet vest for Jordan-elven».

Forfatningen skal stipulere at denne staten alltid har en jødisk regjeringssjef, men at hans nestkommanderende er araber.

Dermed mener forfatterne å ha løst «det demografiske problem», som plager mange israelere: I løpet av 10-20 år vil det som følge av palestinernes høyere fødselstall bo flere palestinere enn jøder mellom elven og havet.

Derfor kan man ikke permanent opprettholde okkupasjonen av Gaza og Vestbredden og samtidig påstå at utgangspunktet - Israel som en både jødisk og demokratisk stat - står fast.

Oppløsning av selvstyre

Dette er for øvrig et argument som i det siste har fått et stigende antall palestinske intellektuelle - trøtte av årtiers mislykket kamp for en palestinsk stat - til å gå for en oppløsning av den palestinske selvstyremyndigheten, oppgi tanken om et fritt Palestina og i stedet gå etter én stat med to folk. Imidlertid ut fra en annen forutsetning enn nybyggerplanen, nemlig at palestinerne ville få like rettigheter og dermed snart utgjøre et politisk flertall (som i løpet av en generasjon eller to kunne endre landets navn fra Israel til Palestina).

Nybyggerplanen støttes av det såkalte Yesha-rådet, som representerer nybyggere fra Judea og Samaria, den bibelsk-jødiske betegnelse for Vestbredden, og Gaza. Det er snakk om et forsøk på å markere nybyggernes interesser i en tid da Geneve-avtalen fortsetter å vekke stor interesse i Israel, selv om den politiske støtten er minimal, og da Sharon meldes å være på vei med et nytt utspill som bl.a. skulle innebære at visse jødiske bosettinger tømmes.

Deling avvises

Andre jødiske nybyggere, fra den ytterste høyrefløy, har imidlertid raskt fordømt den nye planen som «destruktiv, overgivelse til terrorisme, forræderi mot fedrelandet og en stor fare for Israel».

«Hele landet må være under staten Israels suverenitet. Vi avviser alle forsøk på å dele landet, enten det kalles autonomi, selvstyre, kantoner eller territorielle striper til arabere», heter det i et opprop som er undertegnet av bl.a. flere fremtredende rabbinere fra Vestbredden.