FRANK M. ROSSAVIK

Resolusjonen, vedtatt på Europaparlamentets møte i Strasbourg torsdag, er en del av opptrappingen foran det som blir en heftig EU-feide til høsten: I desember skal Unionens stats— og regjeringssjefer avgjøre om Tyrkia får starte formelle medlemskapsforhandlinger eller ikke.

Tysklands regjering er en sterk tilhenger av tyrkisk EU-medlemskap, men presses av opposisjonen som er mot. Også Storbritannias regjering er for, mens det er mer usikkert med Frankrikes.

I denne omgang har altså det stadig mektigere Europaparlamentet sett på saken. Med stort flertall - 211 mot 84 - vedtok de EU-folkevalgte at Tyrkia fortsatt ikke oppfyller kravene EU har satt, de såkalte København-kriteriene. Parlamentarikerne kritiserer Tyrkia følgende:

  • De militære har fortsatt for stor politisk makt.
  • Det kommer fortsatt rapporter om tortur og annen mishandling av menneskerettighetsaktivister.
  • Religiøse og etniske minoriteter diskrimineres fortsatt.
  • Enkelte partier får ikke operere fritt.
  • Fagbevegelsen nyter ikke tilstrekkelig frihet.

Europaparlamentarikerne roser Tyrkia for å ha fremskritt på en rekke felter, men mener altså at de er langt igjen til situasjonen er tilfredsstillende. Det pekes særlig på at endringer ikke bare må vedtas, de må også settes ut i livet. I vedtaket understrekes det også at gjenforening av Kypros er et «avgjørende element» i den videre vurderingen av Tyrkia.

Mest overraskende er det at parlamentet i vedtaket ber Kommisjonen, som skal legge frem sin rapport om Tyrkia i oktober, å «vurdere også EUs kapasitet til å absorbere nye medlemsland».

Tyrkia er så stort, komplisert og fattig at mange frykter EU vil gape over for mye ved å åpne døren også for dette landet. Problemet er at dette er et kriterium Tyrkia og landets støttespillere vil oppfatte som usaklig.

Tyrkia synes å ha gjort det som med rimelighet kan forlanges i forbindelse med den kypriotiske fredsprosessen som nå kan gå mot slutten.

Men en domstolsbeslutning i Ankara i går forsterker problemene mellom Tyrkia og omverdenen.

Fire parlamentarikere som har sittet fengslet siden 1994 anklaget for å ha hatt ulovlig kontakt med kurdiske separatister, må fortsatt sitte inne, bestemte dommerne. Blant de fengslete er Leyla Zana, tidligere nominert til Nobels fredspris. Dommeren sa imidlertid at saken vil bli vurdert på nytt 21. april.