Forbudet mot prispåslag ved videresalg av kultur og idrettsbilletter ble vedtatt i Odelstinget tirsdag mot stemmene til Fremskrittspartiet og Høyre. Venstre stemte ja fordi forbudet skal vurderes når det har vært i kraft en viss tid.

Ifølge regjeringen er svartebørssalg utbredt og økende. Internett er ofte i bruk og det er ofte slik at kjøperen ikke er klar over at det er videresalg og at han eller hun betaler en høyere pris enn billettens pålydende.

— Videresalg gir også dem med best økonomi best tilgang til de mest populære arrangementene, heter det i begrunnelsen for forbudet.

Ikke straff Den som likevel faller for fristelsen til å ta seg ekstra betalt, kommer ikke til å bli straffet.

Regjeringen viser til at markedsføring av ulovlig billettsalg vil kunne forbys av Forbrukerombudet. Behovet for å innføre straff kan bli vurdert på nytt når forbudet har virket en tid.

Fremskrittspartiet skjønte ikke vitsen ved et forbud uten muligheter til å forfølge brudd på loven med straff.

Høyre og Venstre var sterkt tvilende til å innføre en lov som man likevel ikke har ressurser til å håndheve, og sa at forslaget egentlig er symbolpolitikk fra regjeringens side. Høyre konkluderte med å stemme imot forslaget, Venstre med å stemme for.

Frivillige ordninger Frp, Høyre og Venstre hadde større tro på frivillige ordninger for å få bukt med svartebørssalget.

Slike ordninger er billetter med navn, begrensning av antall billetter som en person kan kjøpe og at eventuelle selgere blir bortvist fra området der arrangementet finner sted.

Flertallet hevdet at slike tiltak ikke er tilstrekkelig fordi de vil kreve spesielle tilpasninger som svekker arrangørens økonomi. Det ble også argumentert med at slike frivillige tiltak ikke vil stoppe svartebørshandelen.

ENESTE MOTSTANDER: Fremskrittspartiet skjønte ikke vitsen ved et forbud uten muligheter til å forfølge brudd på loven med straff.
Gaare, Gorm K