Konvensjonen trer i kraft et halvt år etter at det 30. landet tirsdag ratifiserte den, opplyste FNs generalsekretær Ban Ki-moon tirsdag.

— Generalsekretæren ønsker velkommen dette store fremskrittet i arbeidet med den globale nedrustningen, heter det i en uttalelse fra Bans kontor.

Det at konvensjonen trer i kraft bare to år etter at den ble vedtatt er et tegn på at verden har skiftet syn på disse forferdelige våpnene, ifølge Ban.

— Klasebomber er upålitelige og unøyaktige. Under konflikter, og lenge etter at de er over, dreper og lemlester de svært mange sivile, inkludert barn, heter det videre i uttalelsen fra FN.

- Milepæl

Burkina Faso og Moldova ble det 29. og det 30. landet som ratifiserte konvensjonen, som ble gjort klar til undertegning i Oslo i desember 2008.

Land som undertegner konvensjonen, forplikter seg til ikke å produsere eller bruke klasevåpen. De forplikter seg også til å ødelegge lagrene sine av disse våpnene, samt å bistå i arbeidet med å destruere de millioner på millioner av småbomber som ligger udetonert i over 20 land.

— Den korte tiden det tok å nå denne milepælen viser at regjeringer har et sterkt ønske om å aldri se disse forferdelige våpnene i bruk igjen, sier Steve Goose i Human Rights Watch.

- Må revurdere

Konvensjonen mot klasevåpen har er todelt. Forbud mot bruk på den ene siden og forpliktelser til opprydning av områder der klasevåpen er blitt brukt

Kun nasjonene som har ratifisert konvensjonen er bundet av den.

USA, Israel, Russland og Kina er blant landene som ikke har undertegnet klasevåpenkonvensjonen. Likevel velger flere av dem å følge «normen» fra landene som har undertegnet, og å avstå fra å bruke slike våpen.

— I lys av denne nye internasjonale loven er det spesielt viktig at nasjoner som tidligere brukte disse våpnene, som USA, Russland og Israel, revurderer sine standpunkt, sier Goose i Human Rights Watch.