Hundrevis, trolig over 1000, sivile og ubevæpnede kinesere ble drept da den kinesiske hæren slo til med full tyngde mot studentene og andre som demonstrerte på plassen 3. og 4. juni 1989 med krav om demokratiske reformer.

Kinesiske myndigheter har forbudt alle former for markeringer av massakren, men tar likevel ingen sjanser.

BEVÆPNET: En soldat holder vakt ved Den himmelske freds plass i dag, 4. juni 2014, på 25-årsdagen for massakren.
SCANPIX
JERNGREP: Tusenvis av politiet og soldater, de fleste væpnet med automatvåpen, var onsdag utplassert i Beijings gater.
SCANPIX

Tusenvis av politiet og soldater, de fleste væpnet med automatvåpen, var onsdag utplassert i Beijings gater. På selve Den himmelske freds plass og i gatene rundt plassen var det tett mellom politibilene.

Også en rekke brannbiler og ambulanser sto i beredskap i den kinesiske hovedstaden. Flere steder hadde brannvesenets vannslanger allerede blitt klargjort som vannkanoner klare til umiddelbar bruk.

Sterkere enn noen gang prøver Kinas myndigheter å hindre at massakren på demokratibevegelsen 4. juni for 25 år siden, blir minnet. Total glemsel er målet.

Dissidenter har forsvunnet

Frykten hos myndighetene er så stor at ekteparet Ding Zilin og Jiang Peikun, som hver 4. juni har hatt minnemarkering for sin drepte sønn, ikke får vende hjem til Beijing før tidligst 5. juni. For første gang på 25 år nektes de å holde minnemarkering.

Jiang Jielian (17) ble skutt i ryggen om kvelden 3. juni 1989. Hver 4. juni siden har paret samlet venner, i sitt hjem eller på gaten der han ble skutt. Nå får de ikke lov, melder gruppen Human Rights in China.

Siden begynnelsen av mai har kinesisk politi pågrepet et økende antall dissidenter som mistenkes for å planlegge markeringer av 4. juni. Minst fem deltakere på et seminar i Beijing 3. mai, der demokratibevegelsen våren 1989 var tema, er arrestert eller forsvunnet, opplyste menneskerettsaktivisten Hua Ze.

Blant de arresterte er den meget anerkjente borgerrettsadvokaten Pu Zhiqiang. Senere er det meldt om arrestasjoner i Hangzhou, 200 kilometer sør for Shanghai, og i Guangzhou.

Turister nektes inngang

På Den himmelske freds plass i dag gikk hverdagslivet tilsynelatende sin vante gang. Turister ruslet rundt på den enorme plassen mens suvenirselgere forsøkte å tjene noen slanter.

Men både uniformert og sivilkledd politi sto på hvert gatehjørne og sjekket ID-papirene til alle som gikk forbi.

En australsk turist sier hun ble nektet å besøke Den forbudte by, en gang hjemmet til Kinas keiser, fordi hun ikke hadde passet sitt med seg. Det er vanligvis ikke et krav at turister må vise legitimasjon for å besøke det historiske området.

Også i flere andre kinesiske byer har myndighetene skjerpet sikkerheten onsdag.

Stor markering i Hongkong

Men i delvis selvstyrte Hongkong skal det etter planen holdes en våkenatt der det tennes lys til minne om ofrene for massakren for 25 år siden. Innbyggerne i Hongkong markerer massakren hvert år med levende lys i Victoria Park.

KONTROLL: På Den himmelske freds plass i dag gikk hverdagslivet tilsynelatende sin vante gang, men både uniformert og sivilkledd politi sto på hvert gatehjørne og sjekket ID-papirene til alle som gikk forbi.
SCANPIX
INGEN MARKERING: Siden begynnelsen av mai har kinesisk politi pågrepet et økende antall dissidenter som mistenkes for å planlegge markeringer av 4. juni.
SCANPIX

Titusener av mennesker pleier å delta på markeringen, men i år vil trolig flere delta enn noen gang tidligere. Folk har reist fra hele landet for å delta, ifølge arrangørene, som tror opp mot 200.000 mennesker vil samles.

Grunnet forbudet i Kina for øvrig, blir dette den eneste store markeringen av massakren på kinesisk jord.

— Sinnet og tårene etter massakren er fortsatt med oss. Demokratibevegelsen i 1989 var som et fyrtårn for håp. Massakren erstattet dette håpet med fortvilelse. Når du har vært igjennom noe slikt, glemmer du det aldri, sier Lee Cheuk-yan, som leder Støttealliansen for demokratibevegelsen i Kina.

Sensur på internett

Sist uke fastslo nettstedet China Digital Times at en lang rekke ord og uttrykk var sperret på kinesiske nettsteder og søkemotorer, et resultat av direktiver fra myndighetene. Blant ordene var «Tiananmen», «25-årsjubileum», «64» og «massakre» (fordi 4. juni ofte kalles «seks fire» på kinesisk) og «89» og «uro». I offisielle medier er det helt taust om 4. juni.

2014 er samtidig et år der uroen i den kinesiske befolkningen har økt på flere områder. Ikke minst gjelder det arbeidslivet, noe den flere uker lange streiken nylig blant 40.000 arbeidere på en fabrikk i Sør-Kina illustrerte.

Den uavhengige gruppen China Labour Bulletin i Hongkong meldte nylig at antall streiker og uroligheter har økt med vel 30 prosent hittil i år.

Inntektsforskjellene i Kina har blitt større enn i USA, meldte nyhetsbyrået Bloomsberg, og det ventes å slå ut i økt uro.

1989: En blodig demonstrant med hjelmen til en kinesisk soldat etter blodbadet på Den himmelske freds plass 4. juni 1989.
SCANPIX
1989: Soldater og stridsvogner har inntatt Den himmelske freds plass. Bildet er tatt 6. juni 1989, to dager etter massakren.
SCANPIX
2014: Kinesisk politi marsjerer over plassen 28. mai 2014.
SCANPIX