Sjefaktor Carla Del Ponte betegnet det fredag som «skandaløst» at de to bosnisk-serbiske lederne fortsatt er på frifot, men ifølge en kilde ved krigsforbryterdomstolen kan også de to om en tid befinne seg i selskap med Milosevic. — Det er noe på gang, det er bevegelse. Det er allerede høy politisk vilje i sentrale vestlige stater til å pågripe og overføre alle som er ettersøkt for krigsforbrytelser. Ratko Mladic, de bosniske serbernes militære leder som personlig dirigerte sin styrker under massakrene på minst 7.500 menn i Srebrenica, og som er tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord, oppholder seg i Serbia og vil trolig måtte pågripes av serbiske sikkerhetsstyrker. — Støvet må legge seg Fra dagens serbiske ledelse heter det likevel at «støvet må legge seg» etter overføringen av Milosevic før man kan gå til nye, store aksjoner. Krigsforbryterdomstolen er ikke udelt enig i dette og har som standpunkt at alle ettersøkte skal overføres til varetekt i Haag uten unødig opphold. Men uten egne politistyrker til å pågripe ettersøkte, er domstolen avhengig av at andre gjør den jobben. Også en rekke andre serbiske ledere, inkludert dagens president Milan Milutinovic, er blant dem krigsforbryterdomstolen krever arrestert og overført. Enkelte ettersøkte skal for kort tid siden ha gått i dekning. Særlig fra amerikansk side fortsetter man å kreve motytelser for at Serbia og Jugoslavia skal få støtte og hjelp i en vanskelig situasjon, og krigsforbryterdomstolen betrakter det som det viktigste middelet for å sikre fortsatt serbisk samarbeid. Karadzic Radovan Karadzic, de bosniske serbernes politiske leder, oppholder seg i Bosnia og vil måtte tas av den NATO-ledede SFOR-styrken eller av en vestlig spesialstyrke. — Karadzic oppholder seg flere steder, og vi vet hvor han er, sier en kilde ved krigsforbryterdomstolen til NTB. Det er derfor ikke manglende kunnskap, men andre grunner til at Karadzic ikke er arrestert. — Jeg tror han blir overført til oss, eller han kan bli drept i forsøket på å arrestere ham, sier kilden. Ved krigsforbryterdomstolen er det et uoffisielt, men viktig tema at Karadzic er i fransk SFOR-sone i Bosnia. — Vestlig splittelse i Bosnia-politikken i 1993-94 førte til noen prinsipielt uheldige initiativer, og Karadzic og hans rådgivere har hukommelse. De vet hvilke ting som ble avtalt. Kommer Karadzic til Haag, kommer noe av dette lett ut, blir det framholdt overfor NTB. F Fransk samarbeid? Den parlamentariske høringen i Frankrike, som ikke er avsluttet, framheves som spesielt viktig. Sentralt i den står spø rsmålet om general Bernard Janvier inngikk en avtale med de bosniske serberne rett før Srebrenica-massakrene der han lovet ikke å sette inn NATO-fly mot de serbiske styrkene. NTB får også bekreftet at det foreligger mistanke om annen, til nå ukjent, kontakt mellom Frankrike og de bosniske serberne, men ingen vil røpe hva kontakten gikk ut på. — Det kan være personer som ikke ønsker at disse tingene kommer fram. Men Frankrike bør ha interesse av full offentlighet, for tvilen om Frankrikes holdning i en viktig del av Europas historie på 1990-tallet svekker deres evne til å spille en ledende rolle i Europa og EU, kommenterer en kilde. Et poeng som trekkes fram er at det er første gang i rekken av situasjoner med internasjonale styrker som har forsøkt å skape eller overvåke fred at det er opprettet en domstol med stor etterforskningskapasitet. Domstolen får derfor kunnskap og innsikt som tidligere var forbeholdt stormaktene som hadde styrker og personell på plass. kjell.arild.nilsen@ntb.no