NEPPE HAR DET VI KALLER folk flest noen gang tidligere fått servert så å si både til frokost, middag og kvelds det hektiske diplomatiet som utspiller seg rundt Saddam Husseins og Iraks skjebne.

Eller rettere: Vi kommer tett på den diplomatiske skyttergravskrigen om Irak, den språkbruken som får enkelte til å bli skjelvne både i knærne og i røsten, men som Saddam Hussein ikke fortrekker en mine av.

KRIG ER MELDT både i går og i morgen. Erfaringene til nå er vel at den ene dato kan være like god som den andre, nå som 200.000 amerikanske soldater er på plass i Golf-regionen og 5000–10.000 elitesoldater fra USA, Storbritannia og Australia allerede skal være på plass inne i Irak. Er de der bak fiendens linjer, er det for å rekognosere, markere bombemål og peke ut mulige henteplasser for sårede soldater. Siste meldte dato er for øvrig 8. april. Det er en av de fremste astrologene i Thailand som er kommet frem til dette etter å ha studert kartene over himmelrommet og beregnet planetenes posisjoner.

8. april er ikke til å unngå, fremholder vår venn. Ikke på 76.000 år har Mars — selve krigsplaneten – vært så nær jorden. Pinyo, som astrologen heter, har tidligere forutsagt den økonomiske krisen i Asia i 1997, men han overså terrorangrepene 11. september 2001. Han mener for øvrig at det vil bli en lang fredsperiode når krigen er unnagjort - en krig som vil bli mer langvarig enn det USA tror.

MEN MENS ASTROLOGEN studerer planetposisjonene, bygger det opp til en virkelig kraftprøve i FN-hovedkvarteret der USA vil at Sikkerhetsrådet skal si det siste ord om avvæpningen av Irak. USAs problem er at det er det ikke så mange andre som vil. Torsdag kunne ikke de amerikanske diplomatene øyne mulighetene av at så mange som ni av de femten medlemmene i Rådet vil stemme for det resolusjonsforslaget USA, Storbritannia og Spania står bak.

Det flagrer med trusler om å stoppe forslaget, om veto og krav om forlenget inspeksjonsperiode, akkompagnert av trusler om militære aksjoner, fjerning av Saddam og forsikringer om at sivilbefolkningen ikke skal lide - så «smarte» er de amerikanske våpnene nå blitt.

«Utpressing», skrev engelskspråklige Moskva Tidende (Moscow Times) på førstesiden i går om antydninger fra Washington om at USA kunne komme til å blokkere det russiske medlemsskapet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og kanskje også holde tilbake kontant bistand, om Russland legger ned veto i Sikkerhetsrådet mot den amerikanske krigsresolusjonen. Muligens mener de amerikanerne som kommer med slike uttalelser, at Irak-resolusjonen kan kjøpes for en neve dollars. Og Igor Ivanov sier i et utenriksministertalekor med sine tyske og franske kolleger, der etterhvert også kineserne blir med, at de vil stoppe resolusjonen. Og så vifter de litt med veto-kortet.

MEN AMERIKANERNE VET alt dette på forhånd, fordi de har jo etter alle kunstens regler avlyttet telefonlinjer, kopiert e-mail og telefakser ved hjelp av det avanserte avlyttingsutstyret som svever over hodene på oss.

— Det er vi vant med, sier sikkerhetsfolkene i FN og benekter ikke en gang påstandene om at USA benytter skitne tricks for å holde seg orientert.

President George W. Bush sendte onsdag utenriksminister Colin Powell - en «blautfisk» skal vi tro den mer krigshissige viseforsvarsminister Paul Wolfowitz - for å gi det amerikanske folk en ny krigsforberedende leksjon i en fjernsynstale.

Talen etterlot ingen tvil om at USA ikke tror på Saddam Husseins forsikringer om at nå skal det rustes ned. «Løgn og forbannet dikt» er kortversjonen av Powells karakteristikker av Iraks løfter om samarbeid.

Det er forståelig at Bush velger Powell fremfor Wolfowitz når det amerikanske folket skal overtales til å slutte rekkene bak presidenten.

Powell virker ikke skremmende på små barn.

I MELLOMTIDEN KAN presidenten fortsette sin kampanje mot den irakiske presidenten utenfor fjernsynsprojektørenes nådeløse lys.

Også det en del av den diplomatiske skyttergravskrigen. Det er antakelig mye å si om George W. Bush, men akkurat nå kan han faktisk ikke annet enn å true med krig. Det er det som har gitt resultater. Det sier også FNs sjefsinspektør Hans Blix, som i sin rapport i dag kommer til å si at Saddam Hussein begynte å samarbeide bedre for hver dag som gikk etter at han fikk stadig flere kanonløp å stirre inn i.

Et strengt inspeksjonsregime. Støttet av en synlig betydelig militær styrke.

Det var dette Carnegie-stiftelsen for Internasjonal Fred foreskrev i august i fjor som en mulig løsning for å få nedrustet Irak i henhold til FN-resolusjonene. På det tidspunkt samlet resolusjonene hyllestøv på grunn av det internasjonale samfunnets manglende besluttsomhet.