ATLE M. SKJÆRSTAD

Gro Harlem Brundtland avviser — med et lite smil - at den neste generalsekretæren i FN vil hete Gro Harlem Brundtland.

Det skjedde på en pressekonferanse etter at vår tidligere statsminister hadde presentert rapporten med forslag til reformer i FNs arbeid for fred og sikkerhet.

DET ER IKKE nasjonal navlebeskuelse å spørre Gro om hun oppfatter seg som kandidat til generalsekretæren.

Uansett hva man måtte mene om Gro Harlem Brundtland er det et faktum at hun beveger seg i internasjonal politikks førstedivisjon. Og hun vil være der så lenge hun selv ønsker.

Hun har vært et av de seksten medlemmene i den «vismannsgruppen» som i løpet av overraskende kort tid - den ble nedsatt av FN-sjefen Kofi Annan i september 2003 - har lagt frem et helstøpt og konkret dokument med mål å styrke den kollektive sikkerheten. I tiden fremover skal hun bruke mye av sin tid til å delta i arbeidet med å fremme og diskutere rapporten, før den får sin sluttbehandling på et toppmøte i FN i september neste år.

Konklusjonen i den snaue 100 siders rapporten er enkel:

Vi deler alle ansvaret for hverandres sikkerhet. Testen på en slik enighet vil, ifølge Gro Harlem Brundtland, være at vi er villige til å ta felles ansvar for felles handling.

Hun sier at hun oppfatter denne rapporten som like viktig som miljørapporten fra 1987.

RAPPORTEN SLÅR FAST atsikkerhetstruslene vi står overfor nå og i tiårene som kommer, er langt mer omfattende enn da FN ble dannet for snart 60 år siden.

De omfatter både fattigdom, smittsomme sykdommer og miljøtrusler, spredning og mulig bruk av kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen, krig og vold innenfor stater, terrorisme og organisert internasjonal kriminalitet.

Disse seks trusselkategoriene kommer fra både ikke-statlige aktører og fra stater. De rammer enkeltmenneskers sikkerhet like gjerne som staters.

Panelet mener at et arbeid for å skape ny enighet om sikkerhet, må starte med den forståelsen at de fremste aktørene i arbeidet mot alle truslene vi står overfor, nye og gamle, fortsatt er de suverene statene. Deres rolle og ansvar og retten til å bli respektert er fullt anerkjent i FN-charteret. Men i våre dager er det mer enn noen gang før slik at ingen stat kan stå helt alene. Kollektive strategier, kollektive institusjoner og en oppfatning av kollektivt ansvar er helt nødvendig.

«VISMANNSGRUPPEN» er et resultat av striden som oppsto mellom FN og USA om USAs invasjon i Irak.

Til tross for dette mener Gro Harlem Brundtland at USAs regjering kan slutte seg til i alle fall deler av analysen av det nye trusselbildet.

Hun fremholder at det vanskelige punktet, spesielt for USA, vil være hvor sentral rolle FNs sikkerhetsråd skal ha i spørsmålet om bruk av forebyggende makt. Gro Harlem Brundtland mener at FN må kunne bruke makt for å forebygge nye typer sikkerhetstrusler. Men denne maktbruken må være godkjent av Sikkerhetsrådet.

Kommisjonen mener at FN i større grad må kunne gripe inn i interne konflikter når stater ikke kan eller vil beskytte sin sivilbefolkning eller begår overgrep mot befolkningen. Eksempler er Rwanda, Kosovo og nå senest Darfur i Sudan.

TIL SAMMEN har kommisjonenpresentert 101 konkrete forslag. Den foreslår bl.a. at det skal opprettes en egen fredskommisjon som både skal bistå land etter konflikter og arbeide for at konflikter ikke oppstår. Det er også foreslått omfattende endringer i organiseringen av FNs menneskerettighetskommisjon, og det presenteres konkrete forslag med mål å styrke generalsekretærens autoritet og arbeidsgrunnlag

Det mest konkrete forslaget er utvidelsen av Sikkerhetsrådet fra 15 til 24 medlemmer med forskjellige alternativ. Det er da også dette forslaget som til nå har vakt mest oppmerksomhet, kanskje fordi dette er et spørsmål som har gått en endeløs rundgang i en komité uten noen frist, uten at det har kommet konkrete resultater. Snarere har komitémedlemmer søkt å blokkere alle forsøk på gjennombrudd.

«Vismannsgruppen» foreslår imidlertid verken å utvide eller fjerne vetoretten som Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer - Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA - har.

— Vetoretten avspeiler en annen tid. Men vi ser ingen praktisk måte å oppheve denne vetoretten på, sa Gro Harlem Brundtland på seminaret i Oslo i går.

GRO-TALE: Gro Harlem Brundtland forklarte innholdet i rapporten om FNs fremtid på et seminar i Oslo i går.<br/> FOTO: KNUT FALCH, SCANPIX