Men, for å bli ferdig med de banale fakta: Den 63 år gamle egyptiske juristen, med doktorgrad i internasjonal rett fra New York-universitetet, er gift med en førskolelærer og har en datter og en sønn, begge bosatt i London.

Byråkrat med ansikt

Bare kort tid før han ble tildelt årets Fredspris ble han valgt for en tredje periode som den øverste lederen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Valget var enstemmig etter at USA i lang tid hadde signalisert at man i Washington DC helst så at det ble en utskifting.

Da Muhammad ElBaradei første gang ble valgt som IAEAs generaldirektør, slo han fast at «uavhengighet og upartiskhet» skulle være ledestjernen i hans arbeid. Etter valget i slutten av september i år gjorde han det klart at dette fortsatt gjelder — noe som kan føre ham inn i nye konflikter både med USA og mulige atommakter som Iran og Nord-Korea.

Dette bekymrer neppe ElBaradei. Han er modig, og han snakker offentlig om upopulære tema. På ingen måte noen ansiktsløs internasjonal byråkrat - polert og avrundet etter mange års arbeid i diplomatiet. Først til tjeneste for hjemlandet Egypt, deretter i FN-systemet fra 1980. Til IAEA kom han i 1984 og har gått gradene til han høsten 1997 ble valgt til generaldirektør. På veien har han også avlagt en doktorgrad i internasjonalt diplomati ved New York University School of Foreign Diplomacy i 1964.

— Diplomati kan hjelpe i mange sammenhenger, sier ElBaradei bl.a. med henvisning til forhandlingene om Irans atomprogram der han fikk frem opplysninger som har vært hemmelige siden 1980.

Han oppfatter selv tildelingen av Fredsprisen til ham og IAEA som en tillitserklæring som kan gjøre arbeidet lettere i fremtiden. Både IAEA og han har fått ny status etter at tildelingen var et faktum.

Det forhindrer ikke at det fra det amerikanske folkedypet kommer de reneste hatmeldinger på blogger på internett. At Fredspristildelingen oppfattes som en vits, er kanskje den mildeste beskrivelsen av det som står å lese på bloggene.

Midtøsten

Misnøyen med Muhammad ElBaradei, både i den amerikanske administrasjonen og det amerikanske folkedypet, har antakelig sammenheng med ElBaradeis største bragd:

IAEAs inspektører klarte før USA gikk til angrep på Irak i 2003 å bevise at ElBaradei hadde rett i at atomvåpnene man trodde var i Irak, ikke var der.

Dermed provoserte han USA ved å stille spørsmål ved USAs etterretning om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen under Saddam Hussein. Dessuten har han, stadig ifølge USA, ikke vært tøff nok med Iran.

Og det er nettopp Midtøsten som er en viktig del av ElBaradeis visjon - en sikkerhetsordning som gjør Midtøsten fri for atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. På sikt ønsker han en verden uten atomvåpen.

I dag sier han at faren for atomkrig er mer overhengende enn noen gang, ikke minst fordi det er så mye atomvåpenmateriale utenfor IAEAs kontroll.

Kanskje har det sammenheng med at ElBaradei sier at tildelingen av Fredsprisen setter ham i stand til å snakke uten frykt. I praksis betyr det at han kan provosere for å få i stand en reell debatt om enkeltlands og enkeltgruppers forsøk på å skaffe seg atomvåpen.

Så det på tv

Det var fjernsynet som brakte ElBaradei meldingen om at han og IAEA var tildelt årets Fredspris.

Nobelkomiteen hadde ringt ham på kontoret, men ElBaradei var ikke kommet ennå, og det var tilsynelatende ingen i Oslo som tenkte den muligheten.

Med få unntak er tildelingen møtt med stor tilfredshet. Omkvedet er det som prismottakerne selv sier, at dette kan bidra til lettere å kontrollere bruken av atomkraften.

Sin del av prispengene, ca. fen millioner norske kroner, skal ElBaradei bruke til det han kaller «veldedige formål». Og Det internasjonale atomenergibyrået går i samme spor. IAEA vil opprette et fond som skal støtte tiltak for utnyttelse av atomkraft til fredelige formål.

Til gjengjeld vet vi svært mye om fagmennesket Muhammad ElBaradei - sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som i morgen middag får overrakt sin halvpart av årets Fredspris sammen med byråets styreformann under høytideligheten i Oslo Rådhus.