De nye funnene ble fredag publisert på nettsiden til det vitenskapelige tidsskriftet Science Express. Fire forskere tilknyttet Bjerknessenteret har sammen med kolleger fra flere andre land gjennomført omfattende studier av hvordan varmere og ferskere overflatevann forstyrret havsirkulasjonen i Nordatlanteren for 125.000 år siden.

Med resultatene fra den nye studien, kan forskerne trekke paralleller til hvordan klimaet kan utvikle seg mot slutten av vårt århundre.

— Dypvannsdannelsen i Atlanterhavet er mye mer følsom enn det vi tidligere har antatt, konkluderer forskerne.

Påvirker Sahel-beltet

Den kalde dypvannsstrømmen fra de nordlige havområdene er en viktig del av de globale havstrømmenes kretsløp og har stor betydning for det globale klimaet.

- Hva kan konsekvensene bli hvis dypvannsdannelsen svekkes?

— Det vil sannsynligvis svekke havets evne til å ta opp CO2. Vi har data fra perioder da dette har skjedd før i historien, og det viser seg at det gir endringer i atmosfærens sirkulasjon. Konsekvensene er mer tørke på midlere og lavere breddegrader, sier Kikki Kleiven, forsker ved Bjerknessenteret og førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap på UiB.

Det store Sahelbeltet i Afrika er ett av områdene som kan få enda mer tørke hvis dypvannsdannelsen i Nordatlanteren blir svekket, opplyser Kleiven.

Sahel er fra før mest kjent for store tørkekatastrofer og voldelige konflikter.

Tar opp CO2

Ifølge forskerne vil forstyrrelser i dypvannsdannelsen kunne få effekter på for eksempel fiskeriene.

— Det er vanskelig å gi detaljerte svar om klimaendringene utenom de nærmeste havområdene som vi har studert, sier Kleiven.

De tre andre Bjerknes-forskerne som står bak studien er Eirik Vinje Galaasen, Nil Irvali og Ulysses Ninnemann.

Dypvannet som dannes i det nordlige Atlanterhavet fyller omtrent halvparten av alle verdens dyphav. Dannelsen av disse vannmassene påvirker klimaet rundt Nordatlanteren og havnivået i våre nærområder. På toppen av dette sørger det for opptak av en stor del av de menneskeskapte CO2-utslippene. På den måten bidrar havene til å dempe den globale oppvarmingen.

Havsirkulasjonen i Nordatlanteren kan fungere som et potensielt vippepunkt i fremtidige klimaendringer og gi langvarige effekter på det globale klimaet, fastslår Bjerknes-forskerne.

Avliver Hollywood-myte

I den siste studien har forskerne sett nærmere på hva som var situasjonen i en varm periode for 125.000 år siden. I denne mellomistiden var gjennomsnittstemperaturen på jorden høyere enn i dag. Nordatlanteren var også mye varmere, havnivået fire meter høyere og vannet mindre saltholdig enn i dag. Forskerne bak studien viser til at det var forstyrrelsen i dypvannsdannelsen som førte til en svekkelse av havstrømmene og utløste en serie klimaendringer.

En av hovedkonklusjonene er at den forrige mellomistiden var preget av en serie små og store reduksjoner av dypvannsdannelsen i Nordatlanteren. Overført til vår tid, kan det bety at fremtidens klima blir preget av sprangvise og brå forandringer, skriver Bjerknessenteret i en pressemelding.

For å finne spor av klimaet for rundt 125.000 år siden, har forskerne studert sedimentkjerner med plankton og bittesmå skjell fra havbunnen i et område like sør for Grønland.

Den nye studien avliver også forestillingen om at endringer i havsirkulasjonen vil føre til nedkjøling og istid, en myte den apokalyptiske Hollywood-filmen «The Day After Tomorrow» bidro til å spre for noen år siden.

— Selv om vi observerer noe nedkjøling av overflatevannet rundt Grønland når dypvannsdannelsen blir forstyrret, finnes det ikke bevis for noen store nedkjølinger, sier forskerne.

KLIMA-OPPDAGELSE: Her er kvartetten fra Bjerknessenteret som har studert konsekvensene av varmere klima på havsirkulasjonen. Fra v, Professor Ulysses Ninnemann, stipendiat Eirik Vinje Galaasen, forsker Nil Irvali og førsteamanuensis Kikki Kleiven.
Bjerknessenteret