I Marrakesh diskuterer verden denne uken hvordan oppvarmingen av klimaet kan begrenses. Men befolkningen i det knøttlille monarkiet Tuvalu har ikke tid til å vente på resultatet av møtet.

De har allerede begynt å forberede en evakuering fra de ni små atollene på til sammen 24 km2. Øyene er spredt over et havområde fire ganger så stort som Norge. Med et klima i konstant oppvarming er det fare for at vannet i Stillehavet vil utvide seg. Det øker risikoen for at atollene i Tuvalu, som ikke ligger mer enn fem meter over havet, rett og slett forsvinner.

New Zealand positiv

— Vi har laget evakueringsplaner i tilfellet klimaforskernes spådommer går i oppfyllelse, sier Tuvalus honorærkonsul i Storbritannia til den danske avisen Information.

Allerede i fjor spurte Tuvalu nabolandene Australia og New Zealand om muligheten for å innvandre hvis havet blir for truende. New Zealand har reagert positivt på henvendelsen, mens Australia har gitt beskjed om at tuvaluanerne må søke om innvandringstillatelse som alle andre.

Klar for godkjennelse

Samtidig som tuvaluanerne lurer på hvordan de skal unngå å drukne, strever forhandlere fra alle FNs medlemsland med å sluttføre arbeidet med Kyoto-avtalen om reduksjon i utslippene av klimagasser. Møtet begynte mandag 29. oktober og varer til 9. november. Dersom delegatene blir enige, blir siste trinn i Kyoto-prosessen å forelegge avtalen til endelig godkjenning i hvert enkelt medlemslands nasjonalforsamling.

EU høyt på banen

— Så langt har ikke forhandlingene frembrakt noe vesentlig nytt. Men det kan endre seg i neste uke når miljøvernministrene fra deltakerlandene dukker opp, sier klimaforsker Sjur Kasa til Bergens Tidende.

Kasa følger forhandlingene i Marrakesh på nært hold som representant for Cicero Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

I forkant av møtet i Marrakesh har EUs miljøvernkommissær, Margot Wallstrøm, gått høyt opp på banen med et forslag om hvordan de 15 EU-landene kan slutte opp om Kyoto-avtalen snarest mulig etter Marrakesh-møtets avslutning.

Wallstrøm mener hele EU bør ha ratifisert Kyoto-avtalen senest innen verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling, som finner sted i Johannesburg i Sør-Afrika i september 2002.

Tautrekking i Bonn

Klimaforhandlingene i Bonn i slutten av juli ble kjennetegnet av hard tautrekking, der store industriland som Canada, Australia, Russland og Japan ble tvunget til store innrømmelser. Det gikk først og fremst på mulighetene til å inkludere opptak av klimagassen CO2 i skog i klimaregnskapet.

— Siden har vi hørt at Russland er misfornøyd med sin del av kompromisset. Russerne ønsker å doble den andelen av CO2 som kan bindes i skog, sier Norges forhandlingsleder i Kyoto-prosessen, Harald Dovland, til Bergens Tidende.

— Dessuten er det snart valg i Australia. Det er ikke godt å si hvordan det vil innvirke på australiernes holdning, sier Dovland.

Nok av problemer

Han advarer mot å tro at klimaforhandlingene i Marrakesh vil være ren plankekjøring.

Utfordringen blir hvordan Kyoto-avtalen skal etterleves, hvor juridisk bindende den skal være. Og hva skal rapporteres fra hvert enkelt land, hva skal sjekkes og hvordan skal man sette sammen gruppene som skal kontrollere?

— I Marrakesh vil det ikke være mangel på kontroversielle spørsmål, men jeg håper vil skal komme i mål, sier Harald Dovland.

Fossilprisen

Håp kan deltakerne i hvert fall trenge. Russland, Canada, Australia og Japan har alt rukket å bli tildelt Fossilprisen av representanter for miljøvernorganisasjonene som er til stede i Marrakesh. Prisen ble tildelt fordi disse fire landene, ikke helt uventet, forsøker å utvanne bestemmelsene om straffetiltak mot dem som ikke etterlever Kyoto-avtalen.

For de 26.000 innbyggerne på Tuvalu spiller det imidlertid mindre rolle hvilket resultat man kommer frem til i Marrakesh. I Kyoto-avtalen fra 1997 ble det tallfestet et mål på fem prosent reduksjon i utslippene av klimagasser. Under møtet i Bonn i juli 2001 skrumpet denne målsettingen til to prosent.

Det betyr at oppvarmingen av klimaet fortsetter, og det lille monarkiet Tuvalu kan ende som Atlantis, øyen som forsvant i havet.

fakta/kyoto-avtalen

— Kyoto-avtalen om reduksjon i utslipp av klimagasser ble undertegnet i desember 1997. Ifølge avtalen skal verdens utslipp av klimagasser reduseres med fem prosent regnet ut fra utslippsnivået i 1990. Målet skal være nådd innen 2012.

— Etter undertegnelsen av avtalen startet en prosess som skulle føre frem til nøyaktige og juridisk bindende regler for hvordan avtalen skulle gjennomføres. Meningen var at dette skulle være avsluttet i Haag i Nederland i fjor høst. Det endte med sammenbrudd, og mange ga USA skylden. Noen måneder senere trakk USA seg fra Kyoto-avtalen med den begrunnelse at gjennomføringen av den ville skade amerikansk industri.

— Resten av verden kom sammen i Bonn i juli i år for å ta opp igjen det som ikke gikk i Haag. Etter harde tautrekkinger ble det kompromiss. Beregninger viser at klimamålet etter møtet i Bonn har skrumpet fra fem prosents reduksjon til to prosent.

— Kyoto-avtalen trer endelig i kraft når minst 55 land har ratifisert avtalen. Blant disse 55 må det være så mange industrialiserte land at de til sammen representerer minst 55 prosent av de samlede

NYTT ATLANTIS? Stillehavsøyene Tuvalu er svært sårbare for klimaforandringer. Det høyeste punktet på de ni atollene ligger ikke mer enn fem meter over havet. Tuvalu kan ende som Atlantis, øyen som forsvant i havet.
ARKIVFOTO: JAN CHRISTOFFERSEN