Valglokalene åpnet ved 07-tiden norsk tid søndag. Om lag 1,5 millioner mennesker på halvøyen har muligheten til å delta i folkeavstemningen.

Titusener av russiske soldater kom til Krim i dagene etter maktskiftet i landet og avsettelsen av den prorussiske presidenten Viktor Janukovitsj 22. februar.

Etter det har Russland strammet grepet om Krim og også åpnet for en full annektering.

— Vi har ventet i flere år på denne muligheten, sier 78 år gamle Ivan Konstantinovitsj i byen Bakhtsjysaraj til nyhetsbyrået AFP.

— Alle kommer til å stemme for Russland, sier han.

Deler ut russiske flag

AFPs journalister på Krim melder at folk har møtt opp for å avgi sine stemmer i byene Simferopol, Sevastopol og Bakhtsjysaraj. Det er ventet at folket på Krim vil stemme ja til å bli en del av Russland.

Allerede søndag morgen ble det delt ut russiske flag på gaten i Sevastopol, i påvente av resultatet, som trolig vil være klart kort tid etter at valglokalene stenger klokken 19 norsk tid.

Vesten og Ukrainas regjering slår fast at Russlands militære inngripen er i strid med folkeretten, og at folkeavstemningen er ulovlig.

Begrenset nærvær

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har slått fast at valget er i strid med Ukrainas grunnlov og har derfor ikke sendt observatører.

Russland hevder at folkeavstemningen er lovlig, fordi den er godkjent av Krims selvutnevnte regionforsamling. Den sterkt prorussiske forsamlingen har sågar allerede stemt for at Krim blir løsrevet fra Ukraina.

Senest lørdag ringte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til USAs utenriksminister John Kerry og understreket på ny at folkeavstemningen er lovlig i henhold til internasjonal lov.

Folkeavstemningen blir presentert som en mulighet for befolkningen til å si «ja» eller «nei» til Krims løsrivelse og innlemmelse i Russland. Men så enkelt er det ikke.

Kan ikke si «nei»

Det første spørsmålet lyder «Støtter du at Krim gjenforenes med Russland og blir en del av Den russiske føderasjonen?». Det andre spørsmålet er «Støtter du at grunnloven fra 1992 gjeninnføres og Krims status som en del av Ukraina?».

Det andre spørsmålet ser ved første øyekast ut til å innebære at Krim forblir ukrainsk. Men faktum er at grunnloven fra 1992, som det vises til, raskt ble forkastet. Den innebærer nemlig at Krim i praksis blir en uavhengig region i Ukraina, med vide fullmakter til å velge sin egen vei og sine egne forbindelser.

Siden ledende politikere på Krim allerede ønsker at regionen skal bli russisk, vil det andre alternativet, om det skulle få flertall, bare innebære en litt lengre vei mot russisk kontroll over halvøyen, mener analytikere.

Folk får ingen mulighet til å velge dagens variant, hvor Krim klart er en del av Ukraina, men har utstrakt selvstyre.