På sauehotellet i Sveio er våren kommet med full åpning. 340 drektige sauer føder om kapp.

— Det er et vanvittig tempo. Her føder de så det nesten går over støvleskaftene på oss, sier bonde Arvid Bentsen.

Det gigantiske sauefjøset utenfor Sveio sentrum i Sveio kommune er kanskje en av landets travleste fødestuer om dagen.

Langs ene langveggen er samtlige båser fylt opp med nybakte mødre med få minutter gamle nurk. Gule klaver på bingen varsler at nye fødsler er i gang.

I en binge ligger to skjelvende lam flat ut som Bambi på isen. Mamma slikker dem, samtidig som den store vommen hennes skjelver. Ole Andreas Våge sjekker om det siste lammet ligger rett vei.

— Nå kommer det, sier bonden og drar ut en svær trilling.

Livløs

Trillingen er slapp og vil ikke puste. Det lille hjertet slår noen raske slag før det sakker tempoet. Jordmødrene Våge og Bentsen blir meget kontante. De dasker den lille, åpner gapet og drar i kroppen.

— Kom igjen, kommanderer de inntrengende.

Etter det som føles som en evighet, blir det plutselig liv i den hvite, klissete ullbylten. Nesevingene beveger seg. Den puster.

— Lammet hadde dødd hvis vi ikke hadde vært til stede. Det er en tendens blant de største lammene at de sliter litt i starten, sier Arvid.

Årets sikreste vårtegn

Over hele landet fødes 1,5 millioner lam på denne tiden. Det er årets sikreste vårtegn.

På sauehotellet i Sveio hadde 20 prosent av de vordende sauemødrene nedkommet i løpet av tre hektiske dager i forrige uke. 130 lam så dagens lys. Og mer skal det bli.

— Vi regner med å holde på en måneds tid. Vi er heldige som er tre om driften. Da kan vi sove på skift, sier Ole Andreas Våge.

— Det er en mye lettere hverdag nå enn da vi drev alene. Da måtte vi nærmest gå på antipsykotiske medisiner mot slutten, ler Arvid.

Adopterer i stor stil

Klokken har for lengst passert lunsjtid både for tobeinte og firbeinte. Et kor av sultne sauer gir tydelig beskjed.

— Det er lite fôr på våre kanter. Mange må reise helt til Sverige, men vi har vært så heldige å få tak i høy fra Drammen, sier Ole Andreas og lemper ut høy.

I en stor innhegning ligger vordende mødre. I en annen står de nybakte mødrene med sine små.

— Dette er postbarselavdelingen vår. Vi er bedre enn mange sykehus. Hos oss får de først to døgn på fødestuen. Så får de roe ned på postbarsel, fleiper Arvid som egentlig er utdannet sykepleier.

Ved sauesamdriften er det viktig å utnytte alle ressurser, og som kjent kommer ikke alle nyfødte med storken. Mødre med bare ett lam blir lurt til å adoptere.

Mor havnet i gapestokk

— Når en sau har lammet, fjerner vi lammet hennes en kort stund. Vi tar en trilling fra et annet kull, sauser den inn med fostervann og lurer moren til å tro at det er hennes eget. Noen ganger fatter de mistanke, men stort sett går det greit, forklarer Arvid.

Andre mødre er ikke så greie. I en av fødebingene står en sau med hodet i gapestokk

— Du kan bare stå der å skamme deg, skjenner Ole Andreas.

Hun ville nemlig ikke vite av det ene lammet og stanget det i veggen. Da er det ingen nåde. Inntil hun aksepterer begge tvillingene, blir det gapestokk.

Munn til munn

Både Ole Andreas og Arvid er sultne, trøtte og klare for kaffe nå.

— Typisk, der er det en som føder, utbryter Arvid. En svart spelsau har fødd en liten svart bylt i halmen. Hun reiser seg og breker høyt. Alle de andre sauene rundt henne flytter seg.

Arvid løfter den slappe bylten. Det er ingen tegn til liv. Han gjentar samme prosedyre som på den livløse trillingen. Lenge kneler han over lammet, dasker det forsiktig, trekker i kroppen.

— Ole, kom og hjelp meg!

Ole Andreas, som egentlig er utdannet prest, legger varsomt munnen sin mot lammets. Flere ganger puster han luft i den lille, men livet står ikke til å redde.

En hinnerest over munnen eller klemt navlestreng kan ha vært dødsårsaken.

— Det var ergerlig. Målet vårt er lavest mulig tapsprosent. Det setter vi vår ære i, sier Ole Andreas.

Mens redningsdramaet står på, lammer en sau stille og rolig bak oss. Et lite yndig hvitt nøste, stavrer seg på beina.

Et tegn på vår og håp.

FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN