Planene innebærer i første omgang døgnkontinuerlig overvåking av EUs ytre grenser og grenseområder mot øst og sør. Senere vil havområdene utenfor EU— og Schengen-landene bli inkludert i overvåkingssystemet. Det inkluderer norske farvann.

EU-planene er en del av Schengen-avtalen, og vil «direkte berøre oss i Norge», ifølge justisminister Knut Storberget.

Politidirektoratet ønsker at Politiet styrer det planlagte overvåkingssystemet på norsk side, i samarbeid med Forsvaret, Tollvesenet og Kystvakten.

Kan redde båtflyktninger

EUs mål med overvåkingssystemet, som kalles Eurosur, er å få ned antall ulovlige innvandrere, og å få bukt med mer av den internasjonale, grenseoverskridende kriminaliteten.

EU vil også forsøke å redusere det store antallet asylsøkere som mister livet på havet under hasardiøse båtreiser over Middelhavet og i det sørlige Atlanterhavet. Røde Kors anslår at så mange som 3000 årlig omkommer bare i forsøk på å nå spansk territorium, som Kanariøyene.

Norske myndigheter ser behov for å utnytte romfartsteknologi til grensekontroll, både i grenseområdene mot Russland, og i de store havområdene. I møter med EU har Norge bedt om at det tas hensyn til grensen mot Russland i det videre arbeidet for å skjerpe grensekontrollen.

Stortinget er informert

Justisminister Knut Storberget informerte Stortinget om planene i juni. I Europautvalget sa han, med henvisning til EU-planene, at «det er ønskelig med en mer effektiv og grundig overvåking av grensestrekningene der trusselen er størst for irregulære grensekrysninger».

Han viste til at man i EU ser «behov for å kunne ta i bruk ny teknologi for modernisert grensekontroll». Samtidig understreker han at dette er på utredningsstadiet, og at det foreløpig er vanskelig å være mer konkret.

Politidirektoratet skriver, i et notat om planene, at «Norge bør delta i et samarbeid om overvåking på den østlige landgrense. Rent prinsipielt er det liten grunn til at Norges 196 kilometer lange landgrense til Russland ikke skal være gjenstand for samme koordineringsprosess som resten av Schengens landgrense mot øst».

Politiet vil ha Norge med

Politidirektør Ingelin Killengreen utdyper i et annet notat til Justisdepartementet hvorfor det er viktig at Norges østlige grense mot Russland blir med «fra første fase». Hun skriver at;

  • Deltakelsen i Schengen-samarbeidet er en viktig prinsippsak.
  • Trusselbildet, som migrasjonsmønster og kriminalitetstrender, endrer seg meget raskt. Det må ikke gis inntrykk av at Norges landgrense mot øst er dårligere bevoktet enn resten av Schengens yttergrense.
  • Eurosur vil i fremtiden omfatte alle Schengens yttergrenser, og Norge vil da bli pålagt å forholde seg til systemer som er utarbeidet av medlemslandene, for kontroll av både sjø- og landgrenser.

Konstant grenseovervåking

I en rekke dokumenter om den såkalte grensepakken redegjør EU-kommisjonen om behovet for å bruke ny teknologi for å få kontroll med flyktningstrømmen.

I første fase skal nasjonale systemer utvikles og nasjonale koordineringssentre opprettes. Data skal kunne utveksles mellom sentrene i de ulike landene og med EUs sentrale grensekontrollbyrå Frontex.

Ifølge Politidirektoratet skal det nasjonale senteret ha operativ oversikt over aktiviteter langs yttergrensen og til enhver tid ha full oversikt over all aktivitet på grensen. Det skal kommunisere på krypterte linjer med Frontex. Senteret skal samle etterretnings-, overvåkings- og rapporteringsdata, og involvere alle nasjonale myndigheter som har roller å spille i grensekontrollen. Det tas derfor til orde for at Politiet, Forsvaret, Toll og Kystvakt alle deltar i forberedelsene.

Miljø- og fiskerikontroll

I fase to skal ny teknologi utvikles og tas i bruk. Det skal blant annet skje gjennom bidrag fra EUs syvende rammeprogram for forskning og utvikling, hvor Norge også er med. Kommisjonen nevner spesielt satellitter, ubemannede fly (UAV) eller såkalte droner, samt lyttebøyer og annen teknologi.

I fase tre skal det etableres en felles struktur for deling av informasjon fra alle sjøområder i EU. I første omgang skal Middelhavet, det sørlige Atlanterhavet (området rundt Kanariøyene) og Svartehavet prioriteres, deretter følger resten av havområdene i EU og Schengen-området, hele Norges sjøterritorium inkludert. Dette skal ikke bare være innrettet mot flyktninger, men også mot forurensing, fiskerikontroll og suverenitetshevdelse.

Kritikere skeptisk

EU-kommisjonen har bedt om medlemslandenes syn på og erfaring med samarbeid mellom sivile og militære myndigheter, inkludert felles bruk av satellitter. En rekke land mener at det i fremtiden blir nødvendig med et tett samarbeid mellom disse partene for å håndtere utfordringene. Det kan føre til diskusjon, siden militære kapasiteter kan bli satt inn for å håndtere utfordringer for sivilsamfunnet.

Politidirektoratet konstaterer at «det vil kunne dras veksler på felles utstyr».

Kommisjonen mener at Eurosur er et avgjørende skritt i retning av å etablere «et felles integrert grenseforvaltningssystem». Kritikerne advarer mot dette, og hevder at EU nå i realiteten bygger opp sitt eget grensepoliti. Det igjen reiser viktige spørsmål om suverenitet, siden grensekontroll så langt har vært nasjonalstatenes ansvar.

Vil overvåke naboland

Omstridt er det også at Kommisjonen tar til orde for overvåking av grenseområder inne på nabolandenes territorium - gjennom satellittovervåking og andre etterretningsmetoder. Det vil blant annet kunne bidra til at man tidlig blir kjent med de rutene flyktningene følger. Det er et åpent spørsmål hvordan tredjeland - som Russland - vil reagere hvis dette blir realisert.

Kommisjonen arbeider på spreng med å realisere pakken. En rekke konkrete forslag vil bli fremmet i løpet av høsten og neste år.

Er det riktig bruk av satellitter og annet høyteknologisk utstyr? Disku t er saken!

RAFAEL MARCHANTE / REUTERS