Det ligner selve symbolet på fredelig idyll når Frank sykler rundt på de sicilianske landeveiene. Likevel var det ikke dette som var planen for den 31 år gamle nigerianeren. Han hadde ikke et ønske om å komme til Europa, og han vil bo her enda mindre nå som han gjør det.

— Jeg hadde det fint i Libya. Jeg hadde en god jobb som murer, tjente gode penger, bodde godt og nøt livet. Men da Gaddafi ble veltet ble det forferdelig å være sort i Libya, forteller Frank, som tok den faretruende turen i båt over Middelhavet for ni måneder siden.

Bor i militærbase

Han bor nå på en nedlagt amerikansk militærbase ved Mineo på Sicilia, som i går fikk 25 nye beboere. De overlevende fra helgens katastrofeulykke er blitt sendt hit. De øvrige passasjerene druknet. FNs siste anslag for antallet døde ligger på rundt 800 mennesker, som gjør dette til den verste ulykken på Middelhavet noensinne.

Den står likevel ikke alene blant katastrofale dødsulykker. Nesten daglig kommer det rapporter om skip som går ned med hundrevis av passasjerer om bord. Ifølge FN er kursen satt mot et samlet dødstall i år på rundt 30.000 personer.

30-dobling

I fjor døde 3279 mennesker under forsøk på å nå fram til Europa, men de første månedene av 2015 har tallet vært rundt 30 ganger større enn tilsvarende måneder i 2014.

Frank var fullstendig klar over risikoen for å drukne da han tok turen.

— Det var helt umulig å bli igjen i Libya. Sorte menn blir slått og ranet hele tiden, noen ganger torturert og drept, forteller han.

Amin, som opprinnelig kom fra Gambia, fikk brukket både fingre og bein før han ble slått bevisstløs.

— Vi blir konstant overfalt av arabere som stjeler alt vi har. Ikke bare penger og telefoner. En skjorte kan være nok, forteller Amin.

Rasisme

Delvis er det rasisme som har fått fritt utløp i et Libya i total oppløsning, og delvis er de stridende partene redde for at de sorte vil la seg hyre av rivalene som leiesoldater.

Denne utviklingen har skapt frykt for at en stor del av afrikanerne som har kommet til Libya fra sør vil fortsette nordover mot Italia. Det gjettes på tall fra flere hundretusen til en million som har blitt drevet over havet, men det finnes ingen pålitelige opptellinger.

— Libya ble for farlig, men det var ikke mulig å reise tilbake til Gambia. Der dreper presidenten folk hver dag og hver natt, og fengsler de som mistenkes for å ikke støtte ham, forteller Mustafa, en annen gambier som følte seg tvunget til å ta sjansen på en tur til Italia.

For farlig

For Frank var det heller ikke mulig å reise hjem, da Libya hadde blitt for farlig. Han flyktet for tre år siden fra Nigeria, da kristne og muslimer som bor side om side i hjembyen i den sørlige delen av landet begynte å drepe hverandre.

Frank forsøkte å sette en stopper for det ved å hjelpe politiet. Da muslimene oppdaget dette oppsøkte de ham i hjemmet hans, og forsøkte å få opplysninger om hvor han var ved å banke opp hans gravide hustru. Hun spontanaborterte og Frank flyktet fra landet.

Frank ville ikke under noen omstendigheter reise tilbake til Nigeria, og betalte menneskesmuglerne rundt 9.500 kroner for å sende ham ut i en falleferdig båt med kurs mot Italia. Det var nært ved å gå galt. Båten hadde kun nok bensin til å akkurat komme seg ut av de libyske landegrensene. Da den gikk tom for bensin forsøkte de å ringe til den italienske kystvakten på satelittelefon, men det viste seg at de teknisk sett fortsatt var i Libya. Kystvakten kunne ikke redde dem før de hadde kommet seg det siste stykke ut av Libya. De var i konstant livsfare, forteller Frank.

Menneskesmuglerne sørger for å overlate flyktningene til seg selv før de blir hentet av kystvakten. Ifølge italiensk politi har to av de ansvarlige for helgens forlis i flere dager gjemt seg blant ofrene sine.

Den tunisiske kapteinen og en syrisk håndlanger ble hentet opp av vannet sammen med de 26 andre overlevende. Én av dem, en mann fra Bangladesh, var så dårlig at han måtte flys i helikopter til Catania på Sicilia, der han utpekte de to mennene som menneskesmuglere.

Da de 27 andre overlevende natt til i går ankom havnen i Catania ble de to mennene anholdt og varetektsfengslet. Det fortalte en italiensk aktor på kaia i Catania. I går ble de to siktet for uaktsomt drap.

Heltemottagelse

De overlevende unge mennene ble mottatt med bifall fra flere hundre italienere som hadde møtt frem på kaia.

Det var kun menn som overlevde ulykken. Kvinner og barn ble låst inne på de nederste dekkene, og hadde ikke mulighet til å komme seg ut da skipet sank.

Det var ellers lagt an til en slags heltemottakelse da de overlevende ankom kaia i Catania.

Visestatsminister Graziano Delrio var på plass som en del av en velkomstkomité, som tilsynelatende bestod av over hundre personer bestående av røde, oransje og gule hjelpearbeidere. Blå matroser fra sjøforsvaret, sorte politifolk og hvite kystvakter var også til stede.

Antallet uniformer ble langt overgått av hundrevis av journalister og fotografer fra hele Europa, Asia og USA, som i løpet av kvelden kritiserte Europa for å se gjennom fingrene på de mange dødsfallene i Middelhavet.

Denne kvelden og den påfølgende natten i Catania var kritikken uberettiget. Det var nok uniformerte hjelpearbeidere til hver av de 27 overlevende.

Symbol på de drepte

De 27 overlevende ble symbolet på de 800 som ble drept.

— Europa er i ferd med å avgjøre om de skal gå etter menneskesmuglerne og straffe dem, fortalte en amerikansk reporter ut i eteren.

— De ignorerer det faktum at flyktningene vet hvor stor risiko de tar, og likevel betaler menneskesmuglerne flere tusen dollar, tilføyde hun.

Det ble sagt skyld, ansvar og skam på mange forskjellige språk i mange ulike kanaler på kaia i Catania, men det var kun en liten flokk demonstranter som hadde en mulig løsning: «Dropp grensene, dropp nasjonene,» sa de.

— Dropp konflikter, vold og undertrykkelse. Lev i fred, frihet og velstand, kunne Frank, Amin Mustafa og de andre afrikanske flyktningene som setter livet på spill legge til.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN