En regjeringstalsmann i det militærkontrollerte landet opplyste søndag at 351 personer har mistet livet, men det er fortsatt ventet at tallet ville stige.

109 av de omkomne bodde på øya Haing Gyi utenfor sørvestkysten av Burma, ifølge en statlig fjernsynskanal.

Over 20.000 boliger skal være ødelagt, og rundt 100.000 mennesker skal ha blitt hjemløse.

Telefon— og internettforbindelsen i de rammede områdene har vært nede. Det har dermed vært vanskelig å få oversikt over skadeomfanget og det ble lenge meldt om fire omkomne.

– Fullstendig krigssone

Den voldsomme syklonen slo lørdag inn over Burma og rev taket av hundrevis av hus. I byene Laputta og Kyaik Lat ble tre av fire hus smadret, ifølge statlig fjernsyn.

Den største byen Rangoon var søndag uten vann og strøm, og gatene var fulle av rester fra hustak og ødelagte trær.

Syklonen Nargis hadde vindkast opp mot 53 meter i sekundet og forårsaket størst ødeleggelser i Irrawaddy-deltaet, melder de statlige mediene.

Militærjuntaen i landet har erklært fem distrikter som katastrofeområder, blant dem Rangoon.

Nærmere halvparten av husene i enkelte landsbyer ble rasert i syklonen, og militærjuntaen i landet har erklært fem distrikter som katastrofeområder, blant dem Rangoon.

– Fullstendig krigssone, skriver en diplomat i Rangoon på e-post til Reuters om situasjonen i byen etter syklonen.

– Trær sperrer alle veier. Sykehus er ødelagt. Det er mangel på rent vann, står det i e-posten.

Store ødeleggelser

– Den store byen ble truffet direkte, sier nordmannen Terje Skavdal, regional leder for FNs OCHA-kontor, til nyhetsbyrået Reuters. Også han bemerker de store skadene på eiendommer og infrastruktur.

– Myndighetene oppfordret folk til å holde seg innendørs, og det kan ha hatt en virkning, men de materielle skadene er enorme. Det er tidlig, og det vil ta noen dager før vi kan få et overblikk over skadene, påpeker han.

FN skal ha kommet med et formelt tilbud om assistanse, men juntaen har ennå ikke gitt sitt svar.

Syklonen rammet Burma bare en uke før en planlagt avstemning over et grunnlovsforslag støttet av militærjuntaen. Avstemningen er en del av «veikartet til demokrati» for landet som har vært styrt av militære regimer siden 1962.

Den nye grunnloven skal etter planen følges av valg i 2010, men har blitt kritisert for å gi hæren for stor kontroll.

REUTERS TV