2.466 mennesker ble dømt til døden verden rundt, en økning på 28 prosent fra 2013. 607 dødsdommer ble fullbyrdet, noe som er en nedgang på 22 prosent, viser Amnestys nyeste rapport om bruk av dødsstraff globalt.

Organisasjonen mener altfor mange land bruker dødsstraff i et forsøk på å håndtere reelle eller antatte trusler mot rikets sikkerhet, som terror eller intern politisk uro. I Egypt og Nigeria hører et økt antall dødsdommer hjemme i et bilde med økt ustabilitet.

— Lurer seg selv

— Kina, Pakistan, Iran og Irak henrettet mennesker som var anklaget for “terrorisme». Men myndigheter som bruker dødsstraff for å takle kriminalitet, lurer seg selv. Det finnes ikke bevis for at henrettelser og trusselen om henrettelse virker mer avskrekkende enn andre typer straff, sier Jan Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, til NTB.

— Det sender også dårlige signaler når stater og myndigheter bruker de samme virkemidlene som de gruppene de nettopp ønsker å kontrollere. Det er absurd at stater dreper for å vise at drap er galt, mener han.

Kinas hemmelighet

Amnestys statistikk har en stor mangel: Kina, landet som er ivrigst i bruken av dødsstraff, holder statistikken hemmelig. Amnesty anslår at flere tusen blir enten henrettet eller mottar dødsdom i Kina hvert år.

— Hvert år ber Amnesty kinesiske myndigheter om å gi oss tallene. Gjennom andre kanaler har vi grunn til å tro at de henretter flere enn resten av verden til sammen. Det er omtrent 55 lovbrudd som straffes med henrettelser. Vi vet samtidig at det er mye urettferdig behandling i rettsapparatet. Hemmeligholdet ser vi som et tegn på at praksisen ikke tåler dagens lys, og det er naturligvis svært bekymringsfullt, sier Egenæs.

På retur

Til sammen 22 land gjennomførte henrettelser i fjor, like mange som i 2013.

Tre land, Iran, Irak og Saudi-Arabia, står for hele 72 prosent av henrettelsene i Amnestys statistikk.

Men ser man over tiår, er det en positiv trend: I 1995 var det 42 land som benyttet seg av denne formen for straff.

— Stadig flere stater har innsett at et mord er et mord, uansett om det er et enkeltmenneske eller et lands myndigheter som står bak. Man har også erkjent at dødsstraff ikke fungerer som straffemetode, sier Egenæs, som mener mange historier om uskyldig dømte også er en vekker for mange. (©NTB) (©NTB)