Telling av antall flått på hjortedyr er en av metodene som brukes når en vil finne ut hvor mye flått som gjemmer seg i krattskogene våre.

Siden 2007 har Veterinærinstituttet og Nasjonalt folkehelseinstitutt oppfordret hjortejegerne til å rapportere om hvor mye flått de finner på byttedyrene. I løpet av tre år er det gjort 1143 registreringer.

Flått i nye områder

— For lite til å si noe vitenskapelig om temaet, men det har skjedd en endring. Det folk forteller, samt mildere klima og mer krattskog gir indikasjoner på at det er mer flått på Vestlandet, sier forsker Bjørnar Ytrehus på Veterinærinstituttet.

Han forteller at det er gjort registreringer av flått lenger inn i fjordene og høyere opp i dalene enn tidligere. Kystområdene er der flåtten tradisjonelt har holdt seg.

Nå har de sendt brev til alle kommunene i Norge der de ber om at jegerne registrerer blant annet hvor mange flått de finner på hjortedyrene.

Tredobling av hjortestammen

I løpet av de ti siste årene er antall felte hjortedyr mer enn tredoblet i flere av vestlandskommunene. Det er disse tallene som brukes for å anslå hvor store hjortestammene er. Mer flått i et område settes ofte i sammenheng med at det er blitt flere hjort.

  • Hjorten er et vertsdyr for flåtten på like linje med andre varmblodige pattedyr. Det blir feil å gi hjorten skylden for en eventuell økning i forekomsten av flått, sier Johan Trygve Solheim i Norsk Hjortesenter, og fortsetter:
  • Hjorten har overtatt beitelandet som kyrne og sauene rådde over tidligere. Når jeg snakker med gamle folk forteller de at de plukket flått av beitedyrene når de hentet dem inn fra beitet. Selv om en utrydder all hjort i et område, vil flåtten likevel fortsatt være der.

Enda mer flått

Flåttens yndlingsområder er ofte litt fuktig, har høyt gress eller lyng og krattskog. En middeltemperatur gjennom døgnet rundt fem grader omtrent 180 dager i året, gir gode vekstvilkår for det lille edderkoppdyret.

  • Bestanden av flått kommer sannsynligvis til å øke enda mer, men det er ingen grunn til å bli hysterisk, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet.

Mer forskning

  • Vi vet for lite. En av tingene jeg gjerne vil vite mer om, er hvordan vi kan begrense mengden av flått. Den kan smitte både mennesker og dyr med alvorlige sykdommer, sier Bjørn Ytrehus, og legger til:
  • Jeg er også bekymret for at mennesker kan bli så redde for flått at de slutter å bruke naturen. Det er det absolutt ikke grunnlag for.