ERLING VESTER JACOBSEN

Forandringen er vanskelig å skjønne for veteranene fra kommunistenes maktovertakelse og for de topplederne som har sin base blant Kinas bønder, som ikke har merket stort til den velstandsøkningen som på få år har skapt en kjøpedyktig middelklasse på noen hundre millioner langs Kinas kyst.

Det er sannsynligvis årsaken til at det maktskiftet som etter Kinas forfatning skal innledes på partikongressen, ser mer uoverskuelig ut i dag enn det gjorde for et halvt år siden.

De nye lederne ...?

Kabalen har lenge sett ut til å gå opp med følgende i toppen:

Visepresident Hu Jintao (59) erstatter president Jiang Zemin (76) som generalsekretær for kommunistpartiet — og i mars neste år blir han i så fall valgt på Folkekongressen til ny president.

Formannen for CPPCC, Kinas Folkets Politiske Konsultative Komité, Li Ruihuan (67) blir valgt til å erstatte den 73-årige Li Peng som formann for Folkekongressen.

Visestatsminister Wen Jiabao (60) blir på partikongressen innvalgt i politbyråets eksekutivkomité, og på Folkekongressen blir han valgt til den 73-årige statsminister Zhu Rongjis etterfølger.

Pensjonsalder på 70

Hvis - og det er etter mange observatørers mening stadig et «hvis» - de tre gamle lederne går, og man dermed holder seg til Deng Xiaopings idé om en pensjonsalder på 70 år for gjenvalg til toppstillinger i partiapparatet, blir det imidlertid flere ledige plasser i kommunistpartiets syv mann store eksekutivkomité, det mektigste organet i Kina.

Zhu Rongjis egen kandidat til sin etterfølger er Wen Jiabao. Spesielt de mest velinformerte kommentatorer i Hongkong har imidlertid i sommer ment at Wen var ute i kulden, fordi Jiang Zemin har kritisert ham for manglende reformer i jordbruket. At han stadig er på kandidatlisten, ble imidlertid klart da de kinesiske mediene i forrige uke refererte en tale av Wen Jiabao. Der beskrev han hvordan kinesisk jordbruk skal omdannes til en «grønnsakskurv», fordi det blir vanskelig for kinesiske bønder å konkurrere prismessig med importert hvete og ris etter hvert som verdensmarkedsprisene trenger gjennom i Kina på grunn av medlemskapet av Verdenshandelsorganisasjonen.

Stillingen som formann for Folkekongressen er nr. to i det kinesiske hierarkiet, og det er den alminnelige oppfatning at den liberalt innstilte Li Ruihuan overtar stillingen etter den upopulære Li Peng.

Hu! Who?

Hu - eller Who, som flere engelskspråklige utenlandske medier lite vennlig skriver - presenteres stadig av kinesiske medier som om han er utpekt til Jiang Zemins etterfølger. Men ryktene fra årets møte på badestedet Beidahe, der kommunisttoppene samles i tre uker hver sommer for å drøfte fremtiden, og usikkerheten om når partikongressen holdes, gir næring til spekulasjoner om at det foregår en maktkamp i kommunistpartiets ledersjikt. Hu Jintao ble utpekt som kommende toppleder allerede i 1992 av Deng Xiaoping. Men det er et åpent spørsmål om Jiang Zemin er enig i denne ti år gamle beslutningen.

Studerer kalenderen

En Hongkong-avis røpet i forrige uke navnet på trykkeriet som trykker alle papirene til partikongressen og slo samtidig fast at kongressen ganske sikkert skulle holdes i den siste uken av september.

Vestlige ambassader har i hele år utvekslet opplysninger om de kinesiske toppledernes kalendere for å se når alle er på plass i Beijing. Samtidig har de fortalt hverandre på hvilke datoer det ikke kan arrangeres møter med Kinas ledere.

På bakgrunn av det regnestykket skulle partikongressen holdes mellom 7. og 11. november.

Antakelsen om den sene partikongressen har åpnet for en sverm av rykter som dels er basert på informasjon fra høytstående medlemmer i kommunistpartiet, dels er tankespinn hos kommentatorene. Begge deler kan være like pålitelig.

Mao, Deng, Jiang

Det er ikke gitt at det er uenighet om hvilke nye ledere som skal stå frem som den såkalte «fjerde generasjon» - Jiang Zemin representerer tredje generasjon, Deng Xiaoping annen og Mao Zedong første generasjon.

Mye tyder imidlertid på at Jiang Zemin ikke er rede til å gi opp alle sine toppstillinger. De er: generalsekretær for kommunistpartiet, formann for militærkommisjonen og president for Folkerepublikken.

Jiangs ønske om å beholde en maktposisjon kan - i tillegg til ren og skjær forfengelighet - skyldes at han mener hans tilstedeværelse er nødvendig for å føre «teorien om de tre representativer» ut i livet.

Radikalt brudd

Det er denne teorien som flytter maktsenteret i Kina til middelklassen. Teorien, eller snarere parolen, går ut på at Kinas kommunistparti representerer tre grupper: De avanserte produktive krefter, avansert kultur og et bredt spektrum av Kinas befolkning. Forandringen betyr at kapitalister kan bli medlemmer av kommunistpartiet. Og siden lanseringen av «de tre representativer» har Jiang også offentlig betegnet de store religionene som en stabiliserende faktor for samfunnet.

Det er et radikalt brudd med fundamentet for Maos revolusjonære tropper, som overtok makten i 1949 med støtte fra flere hundre millioner kinesiske bønder. Blant de kommunistene som er fundert i marxist-leninismen, vekker «de tre representativer» voldsom motstand. En ledende kommunist ble nylig sitert på: «Det er noen som vil fjerne hammer og sigd fra partifanen og erstatte dem med en computer og en satellitt.»

Lederne i fjerde generasjon vil utvilsomt være rustet til å sementere middelklassen som den maktbærende faktor i Kina. De fleste av dem er akademikere, og ingen av den kommende generasjonen har vært aktive under kommunistenes maktovertakelse eller under Koreakrigen.

Ny formann

Et av de mest seiglivete ryktene fra Beidahe-møtet er imidlertid at Jiang Zemin forsøkte å overtale Zhu Rongji og Li Peng til å innføre et senior-minister begrep, slik man kjenner det fra Singapore. Det kunne gi de tre avgående lederne mulighet for fortsatt å ha innflytelse på sine etterfølgere.

Jiang Zemin kan også arbeide for å beholde stillingen som formann for militærkommisjonen, slik Deng Xiaoping gjorde da han «gikk av» - og dermed være sjef for Kinas hær - eller han kan prøve å overbevise de andre i partitoppen om at Kinas kommunistparti må ha en formann - og at det skal være ham selv. Den stillingen har stått ubesatt siden Mao Zedong døde i 1976.