STEIN VIKSVEENBrussel— Utenriksminister Joschka Fischer er blitt en sikkerhetsrisiko for Tyskland. Han må bort, tordner Erika Steinbach, en av de sentrale politikerne hos de kristelige demokratene.

Så langt går ikke statsadvokaten i Frankfurt, men han har innledet offisiell etterforskning mot Fischer som blir mistenkt for å ha snakket usant for en domstol.Det begynte da den tyske utenriksministeren ble innkalt som vitne i rettssaken mot den tidligere terroristen Hans-Joachim Klein. Under avhøret ble Fischer spurt om han i 1973 hadde levd i et bofellesskap med Margit Schiller, som den gangen tilhørte terroristorganisasjonen Røde armifraksjon (RAF). Det benektet han.

Det viser seg så at Margit Schiller i en bok har skrevet at hun faktisk bodde sammen med dagens utenriksminister i bofellesskapet i Frankfurt noen få dager. I går ble hun korrigert av Barbara Kvster, et annet medlem av det samme kollektivet, som slo fast at Margit Schiller sov i hennes seng, og ikke hos Joschka. Nå skal statsadvokaten søke sannheten.

Snøballen ruller I mellomtiden ruller snøballen videre. Nyhetsmagasinet Der Spiegel kunne mandag avsløre at Fischer deltok på et berømt og beryktet PLO-møte i Alger i 1969, der planene for Israels utslettelse ble drøftet. Han tilhørte en delegasjon fra Det sosialistiske tyske studentforbundet (SDS). I følge en annen av deltakerne var tyskerne bare invitert som statister og sa ikke et ord. For en tysk utenriksminister er det likevel kjedelig å måtte innrømme at han i sin ungdom deltok på en palestinsk samling som blir betegnet som vill og rabiat.Samtidig blir mistanken sådd om at Fischer til tross for alle dementier likevel var blant dem som kastet om seg med molotov-coctails under studentopprøret i slutten av 1960-årene.

En frilans-medarbeider fra det tyske overvåkningspolitiet mener nå å huske at Fischer var en av deltakerne på et møte i Frankfurt, der man planla å storme det spanske konsulatet med brannbomber, men han husker ikke om Fischer var aktiv i forberedelsene. Utenriksministeren benekter og ingen kjenner troverdigheten til personen som overvåkningspolitiet fikk sluset inn på møtet.

Politiske motiver? Detaljene fra Joschka Fischers unge år stammer fra dokumenter og rapporter som ligger lagret i Wiesbaden i delstaten Hessen. Der er det kristelig demokratene (CDU) og de liberale (FDP) som styrer og har tilgang.Heinrich Gehrke, dommeren i rettssaken mot Hans-Joachim Klein, antydet i et oppsiktsvekkende intervju med avisen S|ddeutsche Zeitung i går at det snarere ligger politiske enn juridiske motiver bak politietterforskningen mot Fischer. Gehrke vil ikke svare konkret, men sier: "Naturligvis vet alle hva som er den egentlige grunnen. Man trenger ikke en dommer for å konstatere det".Sammen med statsminister Helmut Schrvder er utenriksminister Fischer Tysklands mest populære politiker. Ved et valg i dag ville Schrøders sosialdemokrater og Fischers grønne fått et klart flertall, mens kristelig demokratene befinner seg i en tillitskrise og bare kan regne med 32 prosent. Det skyldes både korrupsjonsskandalene rundt eks-kansler Helmut Kohl og interne stridigheter. Da kan det være godt å ha Fischer å slå på.

Grenser blir satt Opprøren fra Frankfurt har hatt en ufattelig karriere. Han benekter ikke sin venstreradikale fortid og innrømmer at han har slåss med politi og kastet stein. Senere ble han en av grunnleggerne av det grønne miljøpartiet.Da Fischer ble utnevnt til utenriksminister i Schrøders regjering var det ikke mangel på skepsis. Han ble sett på som en verdensfjern idealist og upålitelig miljøaktivist med røtter i 1960-årenes anti-amerikanske stemningsbølge. Joschka Fischer gjorde alle dystre spådommer til skamme. Til tross for de ukelange påstandene og avsløringene skårer han uendret høyt i alle popularitetsmålinger, men Joschka Fischer vet bedre enn andre at det er grenser for hvor lenge han kan stå i spissen for tysk utenrikspolitikk, om påståtte detaljer fra hans opprørertid skal være hovedoppslag i media verden rundt.Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende