• Jobben er fryktelig. Vi finner døde hver dag, sier Dennis Sneider (42) i redningsgruppen fra Nevada. Ennå er ikke alle hus i New Orleans gjennomsøkt.

SVEIN INGE MELAND

New Orleans

New Orleans er blitt en storby uten folk, med tomme hus, stillhet og ikke en åpen butikk. Bare redningsbiler kjører i de øde gatene. Stillheten i den vanligvis støyende byen brytes kun av militærhelikoptere.

I det franske kvarteret, forretningsstrøket og de velstående boligområdene mot Mississippi-elva er gatene tørre. Stripene på husveggene ned mot de lavereliggende delene forteller at vannet har gått tilbake omtrent èn meter på 14 dager. Men de store boligområdene nord og øst i byen er fortsatt druknet i vann. Adresseavisen møter et av redningsteamene som leter etter overlevende i et boligstrøk øst for sentrum.

Den verste jobben

Search and Rescue-gruppen på 50 personer fra Nevada er en av 28 slike grupper i USA. 10 av dem er satt inn i gjennomsøkingen av hus i New Orleans. Jobben er en stor påkjenning. For det meste tar gruppene seg frem med båt i det sterkt forurensede vannet. Luften stinker og tamperaturen er 35 grader. Men den verste delen er å saumfare husene innvendig. De vet aldri hva som møter dem.

— Selvfølgelig er vi godt trent. Men det er umulig å være godt nok forberedt på dette, sier squad officer Dennis Sneider (44). Han har deltatt i fem dager, og ansiktet forteller at jobben har gått innpå ham. Rutinene sier at mannskapene skal skiftes ut etter ti dager, men Dennis føler seg ikke sikker på om det er mulig å gjennomføre på dette oppdraget. Jobben er rett og slett for stor.

De døde får vente

Redningsgruppen hans klarer å lete gjennom mellom 200 og 300 hus i løpet av en dag. Det meste foregår med flatbunnede båter de kjører mellom husene.

Lørdag var den første dagen at gruppen til Dennis ikke fant overlevende. Men omkomne fant de, slik de har gjort hver dag. Hvor mange vil ikke han ikke si. Redningsfolkene lar de døde ligge, det er for sent å redde dem. Derfor rapporterer de inn GPS-posisjonen for funnstedet slik at andre kommer for å hente dem, mens de selv fortsetter søket etter overlevende.

De fleste i redningsgruppen fra Nevada er brannfolk, vant med tøffe jobber til vanlig. Med seg har de leger og sykepleiere som passer på helsesituasjonen deres.

Vil ikke redde

Fortsatt er det håp. En av de andre gruppene i avdelingen til Dennis fant overlevende i helgen.

-Vi finner fortsatt folk som er i live. Noen av dem har levd isolert uten mat og drikke i mange, mange dager.

Ufattelig nok vil ikke alle bli med når Dennis og kollegene kommer.

— Det finnes folk som i to uker har levd i andre etasje med førsteetasjen full av vann, og fortsatt nekter de å bli med. Jeg begriper det ikke, men vi tvinger ikke folk, sier Dennis Sneider, som til vanlig bor i Las Vegas.

Egen skjebne

Det har vært mye snakk om tvangsevakuering i New Orleans etter orkanen Katrina, men fortsatt lar søkemannskapene folk som nekter lov til å bli. Retten til å bestemme over egen skjebne er sterk i USA.

Mens vi besøker redningsfolkene smeller tre skudd. Gruppen av militærpolitifolk som passer sikkerheten til Nevada-gruppen skvetter til og legger på sprang i retning der smellene kom fra. Noen minutter senere kommer de tilbake:

— En slange i vannet. Masse slanger her, forklarer soldaten.

Hvor lenge letingen vil pågå er uvisst. Den fryktelige jobben i New Orleans er ikke over.