THOMAS HEINE

Sderot, Israel

Natten mellom søndag og mandag i forrige uke valgte familien Yehudai å overnatte hos familie som bor utenfor byen. De var nervøse og skremte etter tre rakettnedslag i løpet av like mange dager i villakvarteret i Sderot, der familien har bodd de siste 20 årene.

Det viste seg å være en klok beslutning.

Tidlig mandag morgen ble huset deres rammet av en Qassam-rakett, avfyrt av militante palestinere på Gaza-stripen, som begynner tre-fire kilometer vest for Sderot. Raketten slo ned gjennom taket på huset og eksploderte i soverommet til den eldste datteren.

— Det er redselsfullt. Vi er alle i sjokk og har knapt nok hatt tid til å bearbeide det. Alle kommer til oss for å stille spørsmål, for å trøste og hjelpe, mens vi alle går rundt som i transe, forteller Liran Yehudai, 25 år, som sover i rommet raketten la i ruiner.

Midlertidig reparert

En uke senere er ødeleggelsen fortsatt godt synlig. Taket til soverommet mangler, mens veggene er midlertidig reparert med kryssfinerplater. Husveggene har flere halvstore hull etter rakettsplinter. Både i soverommet og carporten ligger hauger av murstykker. Rundt omkring ligger madrasser, puter, sko og klær hulter til bulter.

Qassam-raketter har i tre år vært en del av hverdagen i Sderot, en småtrist by med 23.000 innbyggere og en blanding av villaer og ramponerte leilighetskompleks, innrammet av palmer og høye eukalyptustrær. De håndproduserte, primitive og upresise rakettene har, ved siden av selvmordsbomber og skudangrep, vært en del av Gaza-palestinernes krig mot Israel.

Rakettene har først og fremst vært rettet mot den jødiske bosettingen Gush Katif i Gaza og mot Sderot, ettersom dette er de eneste boligområder av betydning innenfor rakettenes rekkevidde på små ti kilometer. Omkring 75 raketter har rammet Sderot og omegn i løpet av tre år.

Men selv om Qassam-rakettene også tidligere spredde uro i Sderot, er befolkningen først nå for alvor blitt bekymret.

28. juni krevde en Qassam-rakett de første dødsofrene i Sderot da den slo ned foran en barnehage i byen. En fireårig gutt, Afik Zahavi, og en 49-årig mann, Mordechai Yosefov, ble drept.

Det førte til en større, og usedvanlig langvarig, israelsk militæraksjon i og nær byen Beit Hanoun i Gaza. De fleste rakettene mot Sderot er blitt skutt herfra. Men selv om aksjonen medførte omfattende ødeleggelser og ti drepte palestiner, synes den ikke å ha hatt noen større effekt.

Rakettangrepene på Sderot intensiverte under den israelske offensiven - som foreløpig kulminerte med de fire rakettene på fem dager i det villakvarteret hvor familien Yehudai bor.

Lo av rakettene

— Vi pleide å le av Qassam-rakettene, fordi de var så upresise og gjorde så liten skade. Det var som å se på fyrverkeri når en Qassam kom flygende, sier Ron Yehudai, som er 22 år.

— Men nå ser det ut til at rakettene er blitt mer presise, og sprengladningene er blitt kraftigere. Vi ler ikke lenger. Alle er nervøse, konstaterer han.

Familien er på vei til Eilat ved Rødehavet på en ukes rekreasjon, betalt av kommunen. Deretter vil de forsøke å finne et hus utenfor Sderot. Ekteparet Dalia og Avraham Yehudai arbeider begge i byen, hun er lærer i folkeskolen og han eier et stort bilverksted. Det vil de fortsette med, men vil ikke lenger utsette seg selv og sine barn for å sove et sted der raketter regner ned den ene natten etter den andre.

— Vi har våre liv her. Men vi vil forsøke å finne et hus utenfor byen, så vi ikke i så stor grad føler oss som mål for rakettene, forteller Dalia Yehudai.

Mange andre i Sderot går med liknende tanker. Noen vil flytte lenger øst i byen, utenfor Qassam-rakettenes rekkevidde, andre vil forlate Sderot.

— Min mann og jeg snakker mye om det. Han er innstilt på å flytte, og selv vet jeg ikke hva jeg skal mene. Vi vil bo her. Det er vår by, og det er vårt land. Men hva skal vi gjøre? Kan vi utsette barna for risikoen? spør Maira Cohen, 45-årig gymnastikklærer og nabo til familien Yehudai.

Hun forteller at hennes familie forsøker å tilbringe nettene utenbys, og at de, når det ikke er mulig, flytter fra soverommene til et rom i kjelleren som har et sterkt tak.

— Jayael, min yngste datter på fem år, har mareritt om natten og spør hver morgen når raketten kommer, sier Maira Cohen.

Mange vil flytte

Sderots ordfører, Eli Moyal, bekrefter, at mange innbyggere går med flytteplaner. Før var Qassam-rakettene det han kaller en «sosial begivenhet», hvor man samlet seg for å se på skadene, prise sitt hell og snakke om mirakler, for så å vende tilbake til hverdagen. I dag er Sderot et samfunn preget av frykt.

— Tidligere så vi det knapt nok som terrorangrep, mer som et irritasjonsmoment. Men når man går i en fireårig gutts begravelse, går noe i stykker inne i en, påpeker ordføreren.

Psykiatere og sosialarbeidere rapporterer om et stigende antall henvendelser, og noen familier holder barna sine hjemme fra skole og barnehage. Ennå er ingen familier flyttet fra Sderot, men Eli Moyal er overbevist om at det skjer snart.

— Jeg kan ikke bebreide dem som overveier å gjøre dette. Men jeg oppfordrer dem til å bli i Sderot. Israel er vårt hjem. Vi jøder har vært gjennom pogromer, holocaust og seks-syv kriger de siste 56 år, men vi har aldri brutt sammen, aldri løpt vår vei, sier han.

— Vi må bli her, ellers oppnår palestinerne mer enn de hadde forventet. Så vil de ha vist hele verden at en primitiv, hjemmelaget, blind rakett har beseiret den beste hæren i verden, sier Sderots ordfører.

Skrekkscenariet er, sier både Moyal og israelske militærkilder, at Hamas og andre militante grupper i Gaza får tak i Katusja-raketter som vil kunne nå ikke bare til Sderot, men også til større israelske byer langs Middelhavskysten, som Ashkelon og Ashdod.

Av samme grunn er Eli Moyal, som representerer statsminister Ariel Sharons konservative Likud-parti, sterkt skeptisk til planen om å evakuere jødiske bosettinger i Gaza før utgangen av 2005. Ikke fordi, understreker han, at Israel skal bli sittende på de besatte områdene, men fordi man ikke får noe i gjengjeld.

— Folk er utmattet av krig og terror. Som de fleste israelere er jeg klar til å gi palestinerne Gaza, Judea, Samaria (Vestbredden, red.anm.), ja nesten hva det skal være, hvis det er i gjengjeld for en fredsavtale eller en garanti for at vi kan leve i fred, poengterer Moyal.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende