Amerikanske medier har vært svært forsiktige med å spekulere i hvem som kan ha stått bak mandagens terrorangrep i Boston. TV-kommentatorer, analytikere, politi og til og med President Barack Obama har vært svært nøye med å understreke at man ikke må trekke hastige konklusjoner.

Forsiktig

Forsiktigheten er nok delvis basert på tidligere erfaringer, der den offentlige debatten har tent fyr før man har hatt fakta på bordet. Det skjedde blant annet da den demokratiske kongresskvinnen Gabrielle Giffords ble skutt i Arizona i 2011. Mange var raskt ute med å legge skylden på høyreekstremistiske grupper, men det ble etterhvert klart at gjerningsmannen var en mentalt syk person.

En hissig debatt blusset også opp etter angrepet på den amerikanske ambassaden i Benghazi i Libya i september.

Man knyttet innledningsvis angrepet til reaksjonene på en muslimkritisk film publisert på youtube, men den ble senere klart at angrepet sannsynligvis ikke hadde noe med filmen å gjøre.

Fiender ute og hjemme

Dekningen av terrorangrepet det første døgnet etter hendelsen bærer preg av at den amerikanske staten har to fiender som begge er soleklare mistenkte i slike sammenhenger: muslimske fundamentalister med tilknytning til al-qaida eller beslektede grupper, og høyreekstremistiske terrorister med et hat mot staten.

Det kan føres argumenter for begge alternativer. Et svekket al-qaida har for eksempel oppfordret til «frilans»-aksjoner med enkle, hjemmelagede eksplosiver. Bombene i Boston skal ikke ha vært laget av profesjonelt sprengstoff, men kan ha blitt pakket med splinter for å øke skadeomfanget. Dette er en metode som er hyppig brukt av islamske opprørere i Irak, Afghanistan og andre konfliktsoner.

Mange forsøk på å plassere ut bomber på offentlige steder har blitt stanset av amerikanske myndigheter siden 11. spetember 2001. Et av de mest kjente er forsøket på å sprenge i luften en bil full av eksmplosiver på New Yorks Times Square i mai 2010.

Terrorangrepet ble avverget i siste liten da to gateselgere oppdaget røyk fra varebilen og meldte fra til politiet, som klarte å avvæpne bomben.

Patriot's Day

Samtidig kan datoen, 15. april, indikere at det kan være snakk om en person eller gruppe inspirert av høyreekstremistisk tankegods. Gårsdagen var Patriot's Day, dagen som markerer starten på den amerikanske uavhenighetskampen under revolusjonen. Flere hendelser har vært knyttet til denne dagen tidligere, blant annet aksjonen i Waco i 1993 og bombingen av den føderale bygningen i Oklahoma i 1995.

De fleste har vært forsiktig med å knytte hendelsen til høyreekstremistisk tankegods. Den liberale filmskaperen Michael Moore fikk mye kritikk på twitter da han skrev «Tax Day. Patriot's Day» på sin twitterkonto i går. 15 april er dagen amerikanerne leverer inn selvangivelsen, og datoen for den første store Tea Party-protesten i 2009, med markeringer over hele USA.

Den ensomme ulven

Men en tredje mulighet er også i høyeste grad sannsynlig: en forvirret eller mentalt syk person som søker å skade flest mulig. Dette siste alternativet er helt klart den vanligste trusselen mot sikkerheten i det offentlige rom i USA. Vanligvis velger «ensomme ulv»-terrorister å ta liv med skytevåpen, men det finnes også eksempler på at de forsøker å sprenge i luften bomber.

En terrorist forsøkte for eksempel å sprenge en bombe i folkemengden under Martin Luther King Jr. Day i Spokane i delstaten Washington for to år siden. Politiet fant en radiostyrt rørbombe pakket med splinter i en ryggsekk. Bomben var innsmurt med rottegift, som ville ha forverret blødningene. Gjerningsmannen ble senere identifisert som Kevin William Harpham. Han var en eks-soldat med tilknytning til en rasistisk, høyreekstremistisk gruppe.

Noen av de mest skremmende angrepene på amerikanere de siste to tiårene har vært ensomme ulv-hendelser; fra Unabomberen, til snikskytteren som terroristerte Washington i 2002, og mannen som tok livet av 26 mennesker, de fleste barn, i Newtown like før jul.